Dette spørsmålet ble stilt 14.12.2009 og ble besvart 16.12.2009.

Spørsmål:

hei, jeg er litt sånn..redd om jeg har tvangstanker...trenger bare svar på om jeg har det eller om jeg bare innbiller meg det.

jeg har sånn at, jeg kan ikke se andre springe eller springe mye selv uten å tenke at ankelene skal knekke av, knekke helt av, jeg får et ekkelt bilde i hode, å av og til så må jeg gå med ankelstøtte, fordi jeg er redd de skal knekke.

jeg tenker hele tiden at jeg er dum..virkelig dum, hater store mengder med folk, å er redd for og bli ydmyket, bli stilt et spørsmål, som egentlig er lett, å ikke kunne svare på det..så jeg unngår vel aktiviteter som spill, det du må ha kunskaper..unngår vel folk uansett, liker ikke å bli sett eller snakket til på grunn av dette.

til slutt har jeg den at jeg ikke kan ta i et ark, uten å tenke at jeg blir kuttet opp (at jeg får mange papirkutt)

disse takene treffer meg hver dag..jeg trener mye, går på danselinja, da spirnger jeg mye...å det er veldig ubehageli, jeg blir ofte spurt om å vere med på ett eller annet spill, å i klasserummet når læreren spør, er det ubehagelig å ikke kunne svare. papirarket møter jeg vertfall hver dag

..jeg kan ikke si noe om dette til andre, får jeg ikke kan stole på noen. har møtt nåkk av voksne som bare har sakt at jeg må ta meg sammen nårr jeg prøver å si at jeg ikke har det serling bra.

hilse jente 17

Svar:

Hei

Det du forteller her om redsel for å brekke ankelen og bruk av ankelstøtte samt det at du er redd for papir og papirkutt og unngåelse av papir kan minne om det som kalles tvangstanker og tvangshandlinger. En tvangslidelse har mye til felles med en angstlidelse da det å ikke utføre ritualet/tvangshandlingene med fører mye angst hos personen som sliter med dette. På denne måten blir tvangshandlingene en måte å holde angsten borte på. Noe det på meg høres ut at både ankelstøtten og unngåelsen av papir har som funksjon for deg.

Tvangstanker er idèer, forestillinger eller impulser som gjentatte ganger dukker opp i bevisstheten på samme måte omigjen og omigjen. Disse tankene er nesten alltid ubehagelige og knyttet til skremmende, voldelige, absurde eller menigsløse ting og personen prøver ofte uten hell å motstå slike tanker. Som de tankene du har om det å brekke foten og det å bli skadet av papir.  

Det er vanligvis knyttet sterkt ubehag til tvangstanken. I mange tilfeller vil dette ubehaget være forbundet med angst. Hvis du forsøker å motstå tvangstanken, forverres angsten. Eksempler på vanlige tvangstanker: "Tenk om det begynner å brenne. Tenk om det blir oversvømmelse. Tenk om jeg slenger babyen min i gulvet. Tenk om han som tok meg i hånden har en smittsom sykdom. Tenk om det skjer en ulykke som skader noen av mine nærmeste Tenk om det er min skyld at noen dør/blir syke." Og lignende i ulike variasjoner. Mange får katastrofeangst da, det vil si at de er overbevist om at det kommer til å skje noe fryktelig dersom de ikke utfører bestemte handlinger. Da kan tvangshandlinger oppstå.

Tvangshandlinger er ritualer/stereotyp adferd som gjentas om igjen og om igjen. Det er vanligvis knyttet ubehag til tvangstanken som ligger bak tvangshandlingen, og det å utføre ritualet er med på å fjerne ubehaget. De vanligste tvangshandlingene er vaskeritualer, sjekking, gjentagelsesritualer, ordne/sortere ting i rekkefølge og telling. Noen har hovedvekt av en type tvangshandlinger, mens andre sliter med flere typer tvangshandlinger.

Selv om det du forteller her minner mye om symptomer som inngår i en tvangslidelse så tenker jeg at det er viktig å påpeke at de fleste har opplevd å ha en tvangstanke/handling av og til. F.eks. det å telle ting og ikke tråkke på "strekene" på hellelagte underlag osv. Det er normalt å oppleve slikt av og til. Men når omfanget og intensiteten i slike tvangstanker- og handlinger styrer en del av det du gjør til daglig og er til hinder for livutfoldelsen, så er det ikke normalt lenger. Ut fra det du forteller her så høres det kanskje ikke slik ut for deg, i og med at dine tvangssymptomer er begrenset. Det betyr imidlertid ikke at det ikke ubehagelig og slitsomt for deg.

Det er vanskelig for meg å si noe helt nøyaktig om hva det er du sliter med. Til det kreves det en grundig utredning og diagnostisering. Men jeg kan lese her at du sliter såpass mye med angst og tvang at jeg vil anbefale deg å oppsøke hjelp for dette. Det finnes heldigvis gode behandlingsmetoder som gjør at tvangstankene blir mindre plagsomme og kanskje de til og med forsvinner helt som resultat av behandlingen. Kort oppsummert går behandling ut på å øve på og tåle og holde ut ubehaget/angsten som kommer. De samme prinsippene gjelder også i behandlingen av annen type angst. Det handler om å få noen erfaringer om at det man frykter eller er redd for skal skje, faktisk sjeldent eller aldri skjer. Enten det gjelder f.eks sosial angst eller angst for at noe skal komme til å skje dersom man ikke utfører bestemte handlinger. Dette er noe du kan jobbe med selv ved å utfordre deg selv til å ikke ta på ankelstøtte eller unngå papir og på den måten få en erfaring på at det du frykter skal skje ikke skjer.

Dersom du ikke klarer å jobbe med dette på egen hånd så kan du oppsøke hjelp for å komme deg ut av dette. Den beste måten å skaffe seg hjelp på er å kontakte fastlegen din. For å finne ut hvem som er din fastlege, eller velge deg en ny, kan du ringe fastlegetelefonen tlf 810-59500 eller ved gå inn på denne linken helfo. Legen hjelper deg å finne ut hvem som kan hjelpe deg videre. Du kan lære mer om hvordan du finner fram til dine profesjonelle støttespillere på : www.unghelse.no. Legen henviser deg til videre behandling hos en psykolog dersom dere sammen finner ut at du har behov for dette. Du kan også kontakte støtteforeningen ANANKE for personer med tvangslidelser. Der treffer du andre som kan mye om dette området. Nettsiden deres finner du på www.ananke.no Adressen dit er postboks 3008, Lade, 7441 Trondheim. Telefonnr. 73864598/93817441.

For å lære mer om hvordan du kan hjelpe deg selv kan du ringe til Angstringen Norge, tlfnr. 22223530, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk på nettet www.angstringen.no. Jeg vil også anbefale en bok som heter "Trange rom og åpne plasser", skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål. Den kan lånes på bibliotek.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Angst er ikke farlig for hjertet og du dør ikke av panikkanfall.

Jeg håper at svaret hjalp deg og ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake