Dette spørsmålet ble stilt 9.12.2009 og ble besvart 16.12.2009.

Spørsmål:

Hei. Jeg har hatt tvangstanker og angst over 1 år nå.

Det er nesten på kanten at jeg gir opp.
Det har vært tvangstanker om kjæresten, venner osv.
Det har vært veldig pågående tanker som at jeg måtte drepe han, at noe kom til å skje med han, at jeg ikke elsket han osv. Men det gjør jeg .
Også hatt tvangstanker om venner.
Jeg har aldri fulgt disse tvangstankene.
Jeg har stengt dem inni meg.
Jeg har sluttet å se på krim filmer, skrekk osv.
For da bruker som oftest tvangstankene å komme fort tilbake.
Jeg må si en ting, kjæresten min er snill, omtenksom, nydelig og vi begge elsker hverandre. Vi har vært sammen i 1 år og 3 måneder.
Og jeg har fått tvangstanker om at jeg må drive å si inne meg at jeg elsker en venn av meg, noe som jeg ikke gjør i det hele tatt, har ingen følelser for denne vennen, bare liker han som venn.
Men det går meg sånn på nervene m tvangstanker.
Men jeg sier ofte inni meg; Jeg liker han kun som venn, og elsker kjæresten min.
Jeg snakker sant, jeg elsker kjæresten min.
Vennene mine ser jeg kun på som venn, og jeg har sett gutter som er søte som jeg kan huske i tankene en stund men så går det vekk, er dette farlig ? :s
Ps; JEG ELSKER KJÆRESTEN MIN KJEMPEHØYT ! !

Vær så snill hjelp meg.

Hilsen oppgitt jente 18

Svar:

Hei!

Det beste rådet jeg kan gi deg når du sliter så tungt med tankene dine og angst, er at du oppsøker hjelp til å forandre situasjonen og finne en utvei slik at du kan få det bedre. Derfor er det beste rådet jeg har til deg at du oppsøker hjelp hos en av foreldrene dine, helsesøster, lege, en lærer, rådgiver eller en annen trygg voksen du har tillit til.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Mange som har det slik som deg synes det er fryktelig vanskelig eller flaut å snakke om problemene sine eller de håper og bli sett, forstått og at noen skal skjønne hva de sliter med og tilby hjelp og støtte av seg selv.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Det er med dette som alle andre ting; alt går lettere med litt øvelse. Jo mer du tør å hoppe i det og åpne opp og snakke om det som er vanskelige tema, jo lettere kommer det til og bli å snakke om dette etterhvert.

Hvis du synes det er vanskelig å forklare ha du sliter med til andre, så kan du begynne med og vise dem det du har skrevet her. Dette er et godt utgangspunkt for å sette seg inn i situasjonen for de som skal hjelpe deg. Du kan også skrive flere notater og mer detaljert om det du sliter med og vise til de du oppsøker hjelp hos. Det er veldig bra at du skriver inn hit. Dette er første skritt på veien til å skaffe deg hjelp sånn at du kan få det bedre. Du kan lære mer om hvordan du finner fram til dine lokale profesjonelle støttespillere her.

Hvem som er fastlegen din får du vite på telefonnr. 81059500 eller ved å gå inn på Helfo. Legen hjelper deg å finne fram til hvem du kan snakke med om sånne problemer som du har.

For å få mer informasjon om tvangslidelser kan du også kontakte støtteforeningen ANANKE for personer med tvangslidelser. Der treffer du andre som kan mye om dette området. Nettsiden deres finner du her. Adressen dit er postboks 3008, Lade, 7441 Trondheim. Telefonnr. 73864598 / 93817441. Jeg vil også anbefale en bok som heter "Trange rom og åpne plasser", skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Mens du venter på at du skal få det bedre kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unges på tlf.nr. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Du finner også god informasjon på www.psykisk.no

Ikke gi opp! Du kommer til å få det bedre etterhvert når du oppsøker hjelp. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake