Dette spørsmålet ble stilt 12.11.2011 og ble besvart 18.11.2011.

Spørsmål:

Jeg trenger litt hjelp. En venn av meg (18 år) har store problemer og fortalte meg nettopp at han vurderte sterkt å ta selvmord. Jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe ham med problemene, men jeg vet ikke om jeg klarer det. Han har under hele oppveksten blitt snakket ned på av sin egen mor, men barnevernet kan jo ikke tilkalles nå siden han er over 18. Han bor fremdeles hjemme, og jeg tror han har litt problemer med å skaffe seg jobb. Jeg gjentar, han har store problemer, og har planlagt selvmord, steg for steg. Jeg vil bare hjelpe ham. Noen tips til eventuelt hva jeg kan gjøre, eller til sider man kan gå inn på for å få hjelp eller numre man kan ringe?

Innsendt av jente 16 år

Svar:

Hei.

Når vennen din snakker med deg om at han vil ta livet sitt, oppfordrer jeg deg som venn til å fortelle denne personen at uansett hvor håpløs og umulig situasjonen er, så er det mulig å finne en eller annen utvei slik at livet blir lettere og bedre å leve. Og så kan du skaffe hjelp ved å fortelle alt du vet om hans problemer til foreldrene (både dine og vennens), helsesøster, en lærer, rådgiver og andre voksne omkring vennen din. Dette er ikke det samme som å sladre.

Når noen er i en så vanskelig situasjon og sliter med så alvorlige problemer som det du forteller om her, så kan de ikke kreve at du som vet om det skal holde dette for deg selv. Det blir for tungt for deg å bære dette alene. Du har plikt til å fortelle noen voksne ansvarspersoner om det du vet fordi denne vennen din er i nød slik at han får riktig hjelp. Når han har selvmordstanker, betyr det at han sliter med problemer som han ikke kan takle alene og det er helt nødvendig at de voksne som skal hjelpe han får vite mest mulig om det han sliter med. Det er farlig og skadelig for han å leve i denne tilstanden uten å få hjelp og riktig behandling.

Samtidig som du støtter din venn, er det veldig viktig at du tar vare på deg selv og setter grenser for hvor mye du skal involvere deg og bekymre deg for han. Det er alltid vondt og vanskelig å oppleve at noen man bryr seg om har det ille i livet sitt og sliter med problemer. Jeg anbefaler at du finner noen som du kan snakke med om det du opplever i forhold til vennen din. Du kan snakke med foreldrene dine, helsesøster, en lærer eller en annen trygg voksen som du stoler på. Det kan være tungt å bære på andres fortellinger om vanskeligheter, og det er derfor ikke så rart om du føler at dette er vanskelig. Likevel er det ofte slik at hvis en klarer å dele sine egne tanker med noen andre, så blir det lettere å forholde seg til dette.

Du kan lese mer om dette temaet på psykisk.no

Håper dette svaret er til nytte for deg. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen.

< Tilbake