Dette spørsmålet ble stilt 4.11.2009 og ble besvart 9.11.2009.

Spørsmål:

Hei! Jeg har lest mye om tvangstanker på internett og i bøker. Har hele tiden trodd at det er tvangslidelse jeg har, men er ikke så sikker lenger for det jeg strever med står ingen sted. Jeg har i det siste begynt å tenke på at jeg kanskje har noen fortrengte minner fra fortiden som gjør at jeg har angst og føler uro. Skal prøve å forklare problemene mine: det er slik at hvis jeg f.eks skal handle noe i en butikk(et klesplagg, matvarer, bøker osv) så kan jeg plutselig få en rar følelse av at jeg ikke burde kjøpe den varen fordi den minner meg om et eller annet som jeg forbinder med "ulykke" eller noe trist/katastrofe. Det er akkurat som jeg får en dårlig følelse(en intuisjon?) om at jeg ikke kan kjøpe denne varen. At fargene eller noe annet på varen gir meg angst. Dette høres jo helt sykt ut, men jeg kan ikke forklare det noe bedre.

Når jeg skal kle på meg om morgenene føler jeg av og til noe av det samme;at jeg ikke kan bruke spesielle farger sammen for da vil livet mitt bli ødelagt. Men det som er så rart er at jeg føler at jeg har hatt den følelsen før og at jeg opplever det for andre gang. Jeg leste en bok på biblioteket om fortrengte minner. Det var ganske interessant. Jeg lurer på om jeg har opplevd noe veldig vanskelig i barndommen siden jeg har så mye angst i meg? Hvor kommer all denne uroen fra? Jeg har vært hos psykolog èn gang, det er ett år siden nå. Jeg gikk til legen min og spurte om beroligende piller så jeg kunne takle å ha framføringer da jeg begynte å studere på universitet. Har veldig sterk angst for å snakke høyt foran mange. Hadde også søvnproblemer på den tiden. Legen henviste meg til psykolog og jeg var der på en samtale, det var sånn kartlegging. Men etter en stund fikk jeg vite at jeg ikke fikk noe tilbud der. Skjønte aldri helt hvorfor jeg skulle bli henvist til en psykolog hvis jeg ikke skulle få hjelp? Jeg klarer fortsatt ikke å ha noe muntlig framlegg på skolen, så hvis jeg må si noen ord pleier jeg å drikke først. Tror ingen har merket noe, men er selvfølgelig redd for at jeg kan virke beruset/lukte alkohol. Men er veldig vant til å drikke alkolhol så har god kontroll. Har jo ingen andre måter å klare det på, for hvis jeg skal snakke uten å drikke først får jeg så høy puls at det er umulig å snakke. Det er akkurat som å skulle holde en tale etter å ha løpt en lang joggetur..Legen ga meg Vival en gang, men jeg får ikke flere tabletter. Derfor bruker jeg alkohol, men skulle ønske jeg kunne få mer beroligende, synes ikke legen min har vært så forståelsesfull.

Jeg har hatt en bra oppvekst tror jeg, men det er mange psykiske lidelser i familien. Kan det ha gjort meg urolig? Moren min går på antidepressiv medisin og det har hun gjort i over ti år. Kan jeg ha merket at mamma har vært deprimert da jeg var liten og at det er defor jeg har angst i dag? Kan det ha skjedd noe skremmende da jeg var liten som jeg har fortrengt? Jeg lurer på hvorfor jeg får sånne "ordre" fra hjernen min om å gjøre ting på bestemte måter, at jeg må unngå helt normale ting som et klesplagg osv. Jeg føler at jeg er alvorlig syk i hodet! Det tar mye krefter fra meg, og hverdagen min blir veldig slitsom for jeg bruker mye energi på å føle på meg at livet mitt faller i grus. Hvorfor har jeg disse følelsene og hvor kommer de fra? Hvis jeg ikke blir kvitt problemene mine snart, kan jeg ende opp i en psykose? Hvis jeg ikke har det allerde, da? Hilsen meg

Innsendt av jente 22 år

Svar:

Hei

Du stiller mange vanskelige spørsmål her som jeg dessverre ikke kan besvare for deg. Jeg kan blant annet ikke svare deg på om du har noen fortrengte minner fra barndommen din, og om det er slik at det er disse minnene som skaper angst for deg i dag. Jeg vet for lite om deg til å si noe om dette. Men du sier jo selv at du har hatt en fin barndom/oppvekst, og jeg tenker vel derfor at barndommen din ikke nødvendigvis er det som medvirker til din angst og uro i dag. Jeg vil også si deg at du ikke trenger å bekymre deg for psykose, som du også spekulerer i her. Ut fra det lille du forteller om deg selv her så tenker jeg ikke at det du sliter med er en psykose lidelse eller at du er i faresonen for å utvikle en slik lidelse. Det kan jeg trygge deg på!

Du sier selv at du hele tiden har trodd at du slet med en tvangslidelse, men at du nå ikke er så sikker på det lenger. Jeg tenker, ut fra det du forteller her, at den angsten du sliter med i dag i hvertfall har mye til felles med en tvangslidelse. Du forteller her om masse tvangstanker som du får, både i butikken og hjemme, og som handler om at at du ikke må gjøre noe eller kjøpe noe fordi det kan medføre at en ulykke kan skje. Akkurat dette beskriver tvangstanker slik de blir beskrevet i diagnosebøkene. Du forteller også om tvangshandlinger, at du for å unngå angsten som tvangstankene gir deg unngår å gjøre de tingene du er redd for.

En tvangslidelse, med tvangstanker og tvangshandlinger, er en psykisk lidelse som hører inn under angstlidelsene, fordi det skaper angst dersom man ikke får gjort tvangshandlingene. Kanskje slik du beskriver ift. at du unngå å gjøre ting for å dempe angsten din. Tvangstanker er ofte forbundet med katastrofetanker. Dette gjør at den som har tvangstankene føler at de "må" gjøre ulike tvangshandlinger for å unngå at en katastrofale ting vil skje og for å dempe angsten. Mye slik det du forteller om her at du sliter med.

Tvangstanker og tvangshandlinger er et ganske normalt fenomen. De fleste mennesker har snev av det,(eks: ikke tråkke på streker, sjekke at døra er låst, sjekke at varmovner er slått av o.l) og mange barn er i en periode av småbarnsalderen preget av en del tvang - at ting må gjøres på spesielle vis og liknende. Når man får så mange  tvangstanker og tvangshandlinger at det forstyrrer den daglige fungering, regnes det som en psykisk lidelse og personen som har det slik har krav på helsehjelp. Det tenker jeg at du har ut fra det du forteller her at du sliter med av angst, tanker og handlinger. Det høres på meg ut som det du sliter med absolutt går utover din livskvalitet! Det er derfor synd at du ikke fikk tilbud hos psykolog når du var til time der for en stund siden. Det jeg tenker at timen du var til handlet om er det som innen psykisk helsevern kalles en "vurderingstime". Det er en time hvor ofte en psykolog snakker med en pasient for å avklare hva han/hun sliter med, og om dette er noe som er så alvorlig at det gir rett til helsehjelp. Noen ganger blir det slik at vurderingen blir slik at man tenker at pasienten ikke har rett til helsehjelp, og det er vel det som skjedde i ditt tilfelle tenker jeg. Men det betyr ikke at du ikke kan henvises pånytt av fastlegen din og at du da får den hjelpen som du har behov for.

Det jeg vil avslutte med å si er at verken alkohol eller piller vil gjøre det slik at du får mindre angst! Å komme seg ut av en angstlidelse handler om å utsette seg for det man frykter for å få en erfaring på at det man frykter faktisk sjeldent eller aldri skjer. Dette kalles eksponeringsterapi og er den behandlingen som har vist seg å ha best resultat på angst og tvangslidelser. Alkohol og piller tenker jeg for deg er en flukt, og noe som kan medføre at angsten din faktisk opprettholdes og forsterkes. Så det jeg vil anbefale deg, i tillegg til å snakke med fastlegen din og få en henvisning til psykolog, er å jobbe med å utfordre deg til det du frykter. Forsøk å handle de tingene du føler angst for og forsøk å ta på deg fargede klær selv om angsttankene sier at du ikke må det. Det er å jobbe slik på sikt som vil medføre at du vil komme deg ut av den angsten som du sliter med -  ikke alkohol eller piller!

Jeg tenker også at det er viktig å si noe om at du kan tenke hva du vil uten at det kommer til å skje noe fælt rundt deg. Det er ikke sammenheng mellom tanker og handlinger!!! Selv om du tenker eller føler at noe fælt kommer til å skje så betyr det ikke at det faktisk kommer til å skje! Du kan også kontakte støtteforeningen ANANKE for personer med tvangslidelser. Der treffer du andre som kan mye om dette området. Nettsiden deres finner du på www.ananke.no Adressen dit er postboks 3008, Lade, 7441 Trondheim. Telefonnr. 73864598/93817441.

Jeg håper at svaret mitt hjalp deg. Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykiske eller med andre ting en eller annen gang i løpet av livet men de fleste av disse kommer seg styrket ut på sikt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake