Dette spørsmålet ble stilt 14.11.2009 og ble besvart 17.11.2009.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
hei!! jeg er en gutt på 15år.
i familien min pleirer det å vere noen som lider av tvangstanker. å nå har jeg begynt å få det. jeg har hatt det i snart et halvt år. vet ikke hva jeg skal gjøre, og hvis folk får vite det, vet jeg ikke hva som vil skje med meg. folk kommer til å mobbe meg mye mere.
hilsen bekymret gutt på 15
(Tvangstanker / tvangshandlinger)Svar:
Hei.
Tvangstanker er en lidelse som flere i en og samme familie kan få. Det er ingen skam å ha tvangstanker, og det er noe mange sliter med. Det finnes gode behandlingsmodeller for å overkomme tvangstanker og tvangshandlinger, og jeg vil anbefale deg å oppsøke hjelp. Dess tidligere du får hjelp for tvangstankene dine dess mer effektiv vil behandling være. Tvangstankene er ikke noe du trenger skamme deg over eller synes er pinlig, selv om jeg har forståelse for at du ikke ønsker andre skal vite om dem.
Dert jeg anbefaler deg å gjøre er å snakke med foreldrene dine og be dem bli med deg til time hos fastlegen. Legen kan henvise deg til nærmeste barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk. Du vil der komme i kontakt med noen som har kunnskap og erfaring i å hjelpe ungdom som sliter med tvangstanker. Som sagt er det et kjent problem og et problem det finnes god behandling for.
Dersom du ønsker å lese mer om tvangstanker vil jeg anbefale deg dennesiden. Det er siden til en Norsk OCD forening Ananke. Du kan der finne informasjon nyttig om tvangstanker, og du kan også sende mail eller ringe dem dersom du har spesifikke spørsmål du ønsker svar på eller ønsker kontakt med andre som sliter med det samme.
Jeg håper ikke din bekymring for at andre skal få vite om dine tvangstanker vil være et hinder for at du søker hjelp. Som sagt finnes det mye kunnskap om hvordan du kan få kontroll over tvangstankene og det finnes god hjelp å få.
Lykke til.
Med hilsen psykologen.
< Tilbake