Dette spørsmålet ble stilt 17.10.2009 og ble besvart 20.10.2009.

Spørsmål:

Hei!

Jeg sliter med tvangstanker, tvangslidelser i hverdagen min.
Når jeg får "innfall"/tanker, så må jeg bare gjøre dem.. Får så skyldsfølelse. Jeg bruker sovepiller og beroligende.

Etter at jeg har hatt disse tankene, får jeg skyldsfølelser. Da MÅ jeg be til Moder Jord og universet, og noen ganger Gud..

Jeg ber da om tilgilvelse. !! Men noen ganger følese det som om at ingen hørte meg, og da må jeg starte/be på nytt! Jeg er så redd for at de ikke skal høre meg!! Tror du de gjør det med bare en bønn selv om jeg må be mange ganger på tvang???!

Mvh
Gutt på 19,5 år

Svar:

Hei

Du forteller her at du sliter med en tvangslidelse. Du forteller at du får tanker som du føler at du må gjøre. Du forteller også at du etterpå før skyldfølelse og at du bruker bønn for å få tilgivelse. Jeg skal her forsøke å gi deg noen råd for hvordan du kan jobbe med tvangstanker og tvangshandlinger, og så skal presten svare deg på dine spørsmål angående bønn.

Du skriver ikke her noe om innholdet i dine tanker eller hvilke handlinger du gjør. Så mine råd til deg vil være av det generelle slaget. Du beskriver her tvangstanker med påfølgende tvangshandlinger, og det finnes gode behandlingsmodeller som hjelper mot denne type problemerudr. Kort oppsummert går behandling ut på å øve på og tåle og holde ut ubehaget/angsten som kommer uten å utføre tvangshandlingen. For deg blir dette at du  utsetter deg for tvangstanken og så "nekter" deg selv å gjøre tvangshandlingen. Det vil skape stort ubehag i begynnelsen, men dette ubehaget vil etter all sannsynlighet avta etterhvert som du har gjort dette mange nok ganger.

Jeg tenker at det er viktig å også si at du kan tenke hva du vil uten at du pga. dine tanker gjør noe galt! Siden jeg ikke vet hva du tenker eller hva du gjør når du handler på dine tanker så kan jeg ikke komme med konkret råd. Men jeg tenker at du i hvertfall kan forsøke å støtte deg selv med at du, som alle andre, kan få lov til tenker på hva du vil uten at du av den grunn gjøre noe galt.

Jeg vet av erfaring at det kan være vanskelig å komme seg ut av en tvangslidelse på egenhånd. Og jeg anbefaler deg derfor til å skaffe deg hjelp for det du sliter med av tvangstanker og tvangshandlinger. Jeg vil først og fremst anbefale at du snakker med fastlegen din om hva du sliter med. Fastlegen kan henvise deg videre til psykolog hvor du kan få hjelp til å bli kvitt dine tanker og handlinger som du sliter med. For å finne ut hvem som er din fastlege, eller velge deg en ny, kan du ringe fastlegetelefonen tlf 810-59500 eller gå inn på denne linken www.nav.no/minfastlege. Legen henviser deg til videre behandling hos en psykolog dersom dere sammen finner ut at du har behov for dette. Du kan også kontakte støtteforeningen ANANKE for personer med tvangslidelser. Der treffer du andre som kan mye om dette området. Nettsiden deres finner du på www.ananke.no Adressen dit er postboks 3008, Lade, 7441 Trondheim. Telefonnr. 73864598/93817441.

Jeg håper at svaret mitt hjalp deg. Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykiske eller med andre ting en eller annen gang i løpet av livet men de fleste av disse kommer seg styrket ut på sikt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen
---

Hei, presten her.

Jesus snakker mye om bønn i Bibelen. Og han sier at det viktigste ikke er å ramse opp lange bønner, men ha sinnet og tankene sine vendt mot Gud når vi ber. Og i Bibelen blir vi forsikret om at så lenge vi ber av et oppriktig hjerte så hører Gud vår bønn. At du da kjenner at ingen hører er vel kanskje en del av de tvangstankene som kommer? Paulus sier: Gud er større enn mitt hjerte, om mitt hjerte fordømmer meg, så fordømmer ikke Gud meg. Kanskje det er noen ord til trøst? Gud er jo kjærlighet, han ser din lidelse ,og du kan være trygg på at han lytter til hvert et ord du ber.

vennlig hilsen

presten

< Tilbake