Dette spørsmålet ble stilt 10.11.2009 og ble besvart 17.11.2009.

Spørsmål:

hei jeg har problemer med både tvangs tanker og tvangs handlinger, og jeg føler det går velig mye utover hverdagen min, er veldig nøye med å vaske hendene å kan vaske meg opp til 10 min bare jeg tar på ting som andre en meg selv har tatt på. må bruke genser ærmet til å ta på ting bare for å komme meg rundt i huset, og det er veldig vanskelig for meg side jeg fortsatt bor hjemme(med andre mennesker).det har blitt så ille at jeg til og med vurderer å flutte ut selv om jeg egentlig ikke vil. det har utviklet seg sakte fra jeg var ca 8-10 år og blir bare verre og verre.det plager både meg å folk rundt meg så skulle gjerne fått noen tips så jeg kunne blitt fri, eventuelt behandlingssted.
(har depresjon og angst også)

Innsendt av jente 17 år

Svar:

Hei,

Tvangstanker og tvangshandlinger er vonde å stri med. Ikke minst fordi det tar mye tid å være så nøye med alt mulig. Du ber om tips til å bli fri. Dette er veldig god formulert, for det kjennes som om man er fanget i sine egne vaner. Du etterspør også eventuelt behandlingssted.

Det kommer frem at du har vært plaget med disse tankene og handlingene siden du var 8-10 år. Det skjer ofte i ung alder at man en periode har slike tanker og handlinger. Det blir vanskeligere når en ikke klarer å slippe dem ettersom årene går.

Du forteller at du også har depresjon og angst, og her ligger noe av forklaringen. Tvangstanker og -handlinger er strategier vi tar i bruk for å holde angst og depresjon på avstand. Det gir en slags midlertidig lindring å utføre ritualer. Men lindringen er kortvarig, og den hjelper ikke i lengden.

På denne Klara-siden finner du en del informasjon om problemet og henvisning til nettstedet Ananke.  Avhengig av hvor i landet du bor, vil du kunne få tilbud om behandling hos spesialister. Det beste er om du henvender deg til fastlegen din eller annet helsepersonell, for eksempel skolehelsesøster, for å få hjelp til å finne frem til et passende tilbud for deg. De fleste kommuner har en helsestasjon for ungdom hvor du treffer helsepersonell som er vant til å snakke med unge mennesker.

Ikke vær redd for å be om hjelp.  Dette kan ordne seg. Du er ikke alene om å ha dette problemet. Det er veldig slitsomt, og du bør  gi deg selv sjansen til å finne en løsning. Jeg ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake