Dette spørsmålet ble stilt 25.11.2009 og ble besvart 26.11.2009.

Spørsmål:

Hei klara klok,

Jeg har over flere år vært plaget av tvangstanker over ideen om jeg er unormalt dum.

For det første er jeg ved hver anledning som krever tenking - ekstremt redd for å bli ydmyket, kanskje spesielt når det gjelder elementære ting (spesielt matematikk). For det andre føler jeg hele tiden en trang til å oppdatere meg på eksempelvis tidligere års pensum - i ledd med å forsikre meg om at jeg ikke sinker etter på de områdene som det forventes at man skal mestre. Følgelig unngår jeg det meste sosiale aktiviteter som innebærer tenking (kortspill, sjakk etc).

Det bør nevnes at jeg for tiden er student, og at dette går høvelig bra hva karakterer angår. Likevel gnager disse tankene på meg HELE tiden. Jeg har regelrett angst for at jeg er alene om å ikke huske matematikkpensumet fra ungdomsskolen, eller annen elementær kunnskap man BØR kunne.

Kan tilføye at det ikke går en dag eller time uten at disse tankene dukker opp i hodet mitt, uansett hva jeg gjør. Synes du/dere at jeg bør oppsøke psykolog?

Vennlig hilsen ulykkelig og lei student

Innsendt av gutt 20 år

Svar:

Hei

Du beskriver her tvangstanker (om at du er dum), og en del tvangshandlinger (oppdatering og unngåelse). Jeg vet for lite om deg til å si om graden og omfanget av det du sliter med tilfredsstiller det man kaller en tvangslidelse, da en av kriteriene er at omfanget og graden må være av en slik karakter at det tydelig går utover ens livskvalitet.

Du beskriver her tvangstanker med påfølgende tvangshandlinger, og det finnes gode behandlingsmodeller som hjelper mot denne type problemer. Kort oppsummert går behandling ut på å øve på og tåle og holde ut ubehaget/angsten som kommer uten å utføre tvangshandlingen. For deg blir dette at du  utsetter deg for tvangstanken og så "nekter" deg selv å gjøre tvangshandlingen. Det vil skape stort ubehag i begynnelsen, men dette ubehaget vil etter all sannsynlighet avta etterhvert som du har gjort dette mange nok ganger. For det vil det være å tåle tanken om at du er dum, uten at du oppdaterer deg og unngår de situasjonene som du her beskriver.

Når det gjelder hvordan overkomme tvangstanker og tvangshandlinger så handler dette, som ved alle angstlidelser, om å jobbe med deg selv og anstrenge deg for å la være å utføre de handlingene som du forteller om her. For å se hva som skjer. Det er slik med tvang og tvangshandlinger at det ikke skjer noe om man ikke utfører disse. Men det handler om for deg å få en erfaring på dette, og da må du jobbe med å tørre å utsette deg for den uroen du beskriver ift. om att du skal være dum eller ikke huske pensumet ditt. Jeg er sikker på at disse tankene du har er et produkt av dine egen redsel og usikkerhet, og at det du frykter skal skje faktisk ikke skjer. Men det er viktig at du får en erfaring med dette og det får du ikke dersom du opprettholder dine tvangshandlinger.

Jeg vet av erfaring at det kan være vanskelig å komme seg ut av en tvangslidelse på egenhånd. Og jeg anbefaler deg derfor til å skaffe deg hjelp for det du sliter med av tvangstanker og tvangshandlinger. Jeg vil først og fremst anbefale at du snakker med fastlegen din om hva du sliter med. Fastlegen kan henvise deg videre til psykolog hvor du kan få hjelp til å bli kvitt dine tanker og handlinger som du sliter med. For å finne ut hvem som er din fastlege, eller velge deg en ny, kan du ringe fastlegetelefonen tlf 810-59500 eller gå inn på denne linken helfo. Legen henviser deg til videre behandling hos en psykolog dersom dere sammen finner ut at du har behov for dette. Du kan også kontakte støtteforeningen ANANKE for personer med tvangslidelser. Der treffer du andre som kan mye om dette området. Nettsiden deres finner du på www.ananke.no Adressen dit er postboks 3008, Lade, 7441 Trondheim. Telefonnr. 73864598/93817441.

Jeg håper at svaret mitt hjalp deg. Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykiske eller med andre ting en eller annen gang i løpet av livet men de fleste av disse kommer seg styrket ut på sikt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake