Dette spørsmålet ble stilt 8.12.2009 og ble besvart 10.12.2009.

Spørsmål:

Hei.
Jeg er ei jente på 14 år som tror jeg har en del tvangstanker, men tørr ikke å si det til noen, og jeg begynner å bli så lei at jeg er deppa og sint hele tiden. Jeg har sikkert slitt med det i tre år snart.

Jeg må alltid sjekke under puta, stryke over den og snu den da jeg skal sove. Jeg må alltid se et fast sted på veggen før jeg legger meg. Jeg kan ikke gå ut av speilbildet uten å se meg inn i øynene og passe på at det er kun meg som er i speilbildet. Jeg må sjekke om døra er låst ordentlig på badet, se om noen ukjente er i rommet og se på mobilen helt til den er svart. På skolen og da jeg ser på tv blunker jeg et bestemt sted 5-12 ganger.

Jeg tror grunnen er at jeg har sett noen filmer, har stor angst for å se noe unaturlig eller bli drept. Det tenker jeg på hele tiden. Ser jeg en film så tenker jeg at sånt kan skje så blir det inne i hodet mitt i noen måneder før jeg er kvitt det, så begynner jeg med nye tanker.

Og jeg er dritlei! Jeg kan ikke si ifra til noen, alt jeg vil vite er om det gir seg, og jeg burde snakke med noen, noen tips om hvordan jeg kan få de vekk...

Svar:

Hei jente på 14 år.

Du skriver at du ikke kan snakke med noen om dine tvangstanker, men det foreslår jeg på det sterkeste at du gjør. Dette er nemlig en måte å få disse tvangstankene bort på. Så lenge du går rundt å bare tenker på dette alene, så gjør du slik at tankene fester seg langt lettere i din egen tenkning. Tvangstanker handler nettopp om dette: Du TENKER disse. De har ingenting med virkeligheten å gjøre. Det du tror at tvangstankene er med på å opprettholde, stemmer ikke. De gjør ingenting verken fra eller til. Derfor er det viktig at du deler disse med en voksen person som du har tillit til, eller til en person som du kan opprette en slik tillit til.

Om du velger å snakke med en av dine foreldre, eller en annen voksen er ikke det viktigste. Det viktigste er at du faktisk tar tak i disse problemene, slik at du kan legge dette bak deg. Du kan velge å snakke med en lærer på skolen, eller en helsesøster på den skolen som du går på. Du har nå slitt med disse tankene over tre år, og det er på tide at du velger en annen løsning.

Tvangstanker er ikke uvanlig i den alderen som du er i nå. De aller fleste opplever at tvangstanker går uansett over av seg selv, men det viktigste er at du er klar over at disse tankene ikke gjør noe verken fra eller til når det gjelder din egen velvære, slik at du kan øve deg på å legge disse vekk.

Lykke til framover!

Hilsen psykologen

< Tilbake