Dette spørsmålet ble stilt 28.12.2009 og ble besvart 4.1.2010.

Spørsmål:

Hei. Jeg lurer rett og slett på om det virkelig er tvangstanker og tvangslidelser jeg driver med. Har mange ting jeg bare "Måå" gjøre, ellers får jeg ikke ro og slappa av. Det er for eksempel:

- Må vaske henda etter jeg har vært ute. om jeg så bare har vært i posten.
- MÅ dusje håret hver kveld, ellers føler jeg at jeg klør og får fett hår og det som er.
- kan IKKE spise skinke pga det blanke. blir bare mer og mer jeg ikke kan spise
- Kan ikke se en eneste dråpe på frontruta, må viske den bort.
- MÅ slå av lyset utafor rommet, ellers vet jeg det blir brann.
- hvis jeg først har tenkt at jeg må gjøre noe, så MÅ jeg gjøre det, ellers så tenker jeg på det leenge.
- MÅ smøre meg med krem, og leppepåmade før jeg legger meg, ellers ligger jeg våken til jeg har gjort det.
- tenker hele tiden at mamma å de kommer te å dø i en trafikkulykke, hvis jeg ikke blir med de forskjellige steder, så jeg må jo som oftes bli me di overalt.

Ja, du skjønner tegninga. Jeg må også følge magefølelsen min, hele tiden og uansett hva det gjelder. Tenker at om jeg ikke gjør det så kommer det til å skje noe dumt. jeg har faste ting jeg må gjøre hver eneste dag, og om jeg ikke gjør det, så får jeg helt uro inni meg. Dette begynner å ta litt overhånd i det siste. Men er dette virkelig tvangstanker og tvangshandlinger?

Hilsen jente 18

Svar:

Hei jente 18!

Først vil jeg begynne med å fortelle deg at tvangstanker er idèer, forestillinger eller impulser som gjentatte ganger dukker opp i bevisstheten på samme måte igjen og igjen. Disse tankene er nesten alltid ubehagelige og knyttet til skremmende, voldelige, absurde eller menigsløse ting og det er svært vanskelig å slippe slike tanker fordi de på en måte trenger seg på hele tiden.

Det er vanligvis knyttet sterkt ubehag til tvangstanken. I mange tilfeller vil dette ubehaget være forbundet med angst. Hvis du forsøker å motstå tvangstanken, forverres angsten. Eksempler på vanlige tvangstanker: "Hvis ikke jeg gjør slik så vil noe forferdelig skje. Hvis jeg ikke tar på dette så vil jeg ha det vondt. Hvis jeg ikke vasker så kan jeg bli syk. Tenk om det skjer en ulykke som skader noen av mine nærmeste, Tenk om det er min skyld at noen dør/blir syke." Og lignende tanker i ulike variasjoner. Mange får katastrofeangst da, det vil si at de er overbevist om at det kommer til å skje noe fryktelig dersom de ikke utfører bestemte handlinger. Da kan tvangshandlinger oppstå.

Tvangshandlinger er ritualer/stereotyp adferd som gjentas igjen og igjen. Ubehaget som er knyttet til tvangstanken som ligger bak tvangshandlingen, fjernes ved å utføre ritualet. De vanligste tvangshandlingene er vaskeritualer, sjekking, gjentagelsesritualer, ordne/sortere ting, rette på ting og telling. Noen har hovedvekt av en type tvangshandlinger, mens andre sliter med flere typer tvangshandlinger.

Personene som rammes av tvangstanker vet at det de tenker er usannsynlig, men de klarer bare ikke la være å bli bekymret på grunn av tankene. Ofte har de som er rammet av tvangslidelser en stor skamfølelse og holder det mest mulig skjult for omgivelsene, derfor kalles lidelsen ofte for "den skjulte lidelsen". Tvangslidelser rammer ofte personer som er svært pliktoppfyllende eller følsomme for angst og uro.

Når tvangstanker-/handlinger tar så mye tid og krefter i hverdagen at det går ut over andre daglige gjøremål og ting du vil gjøre, så vurderes det å være så alvorlige problemer at du trenger behandling. Du beskriver for eksempel at problemene dine med å spise skinke begynner å forgrene seg til andre ting du ikke kan spise, noe som kan bli et alvorlig helseproblem i fremtiden. De andre tankene du beskriver er også tydelig forenelig med tvangstanker og følger samme innhold og struktur.

Det finnes gode behandlingsmetoder som gjør at tvangstankene blir mindre plagsomme og kanskje de til og med forsvinner helt som resultat av behandlingen.Hvis du ønsker å lære om hvordan du kan hjelpe deg selv til å få mindre tvangstanker og angst, kan du ringe til Angstringen Norge, telefonnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg vil også anbefale en bok som heter "Trange rom og åpne plasser", skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

For å få mer informasjon om tvangslidelser kan du også kontakte støtteforeningen ANANKE for personer med tvangslidelser. Der treffer du andre som kan mye om dette området. Nettsiden deres finner du her. Adressen dit er postboks 3008, Lade, 7441 Trondheim. Telefonnr. 73864598 / 93817441.

For å få hjelp kan du fastlegen din. Fastlegen vil kunne lytte til dine problemer og henvise deg til en passende instans som for eksempel en psykolog. Du kan lære mer om hvordan du finner fram til dine profesjonelle støttespillere på : www.unghelse.no

Hvor lang tid behandlingen vil ta vil være avhengig av din innsats i behandlingen og motivasjonen for å bli kvitt dem. Behandlingen vil nok innebære at man snakker om en del personlige ting i livet ditt for å se om det kan være elementer i livet ditt som kan ha gjort deg mer sårbar for å utvikle tvangstanker. I de fleste behandlingsprogram vil man få tildelt en del oppgaver og øvelser som skal hjelpe deg med å få en innsikt i problemet ditt og registrere hvor ofte det forekommer og hvilke situasjoner som kan utløse det. Føler du at det er veldig vanskelig å ordlegge seg og snakke ansikt til ansikt med en behandler så kan du jo begynne med å skrive ned hva du tenker og føler, ta med deg disse notatene eller Klara Klok innlegget ditt til den du skal snakke med og bruke dem som et startpunkt for samtalene. Dette er et godt utgangspunkt for å sette seg inn i situasjonen for de som skal hjelpe deg. Du kan også øve hjemme ved å skrive ned dine tanker og følelser i for eksempel en dagbok. Det viktigste er å få satt ord på det og få delt vanskelighetene dine med en annen som kan forstå hva du gjennomgår.

Mens du venter på annen hjelp kan du også ringe Mental helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud for alle mennesker, uansett alder. Tjenesten har fast ansatte vakter som betjener linjene 24 timer i døgnet - 365 dager i året. Det er gratis å ringe. Du kan også ringe Røde Kors sin hjelpetelefon for barn og ungdom på tlf: 800 333 21. Det er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 20.00. Denne tjenesten er også anonym.

Du kommer til å få det bedre etter hvert når du får hjelp. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen.

< Tilbake