Dette spørsmålet ble stilt 19.2.2010 og ble besvart 26.2.2010.

Spørsmål:

hei :) jeg er en jente på 16 år, som har en del problemer.. skal prøve å forklare dem så godt jeg kan. jeg har gått til psykolog, for å snakke om min psykiske helse. men har ikke kommet noe lengre, føler jeg da. fikk bare noen antidepressiva, og that's it liksom.. jeg sliter med depresjon og tvangstanker. synest det er veldig vanskelig å snakke om tvangstankene mine til psykologen, fordi jeg vet ikke helt ossn jeg skal forklare dem. men jeg kan prøve å forklare dem til deg, jeg får liksom sånne rare bilder i hode. liksom urealistiske bilder, jeg føler jeg liksom må tenke på dem. ellers så blir jeg så stressa. vet dem er mine egne tanker, men dem virker så rare og jeg blir veldig usikker og stressa av dem. bilder av rare ting (veldig vanskelig å forklare hvilken bilder), men ja sånn er det.. tvangen har vart til nå, og den begynte i 9 klasse. grunnen til at tvangen utløste seg kan jo være mange forskjellige grunner, tror jeg. frks mobbingen, svikt av nære venner og pappa som reiste vekk en god stund. og jeg hadde ikke kontakt med han på lenge. følte meg veldig ensom og forlatt. men prøvde å snakke med mamma om det, men hun bare driter i meg og later som ingeting. er var veldig skuffende av henne, synest jeg da. går ikke på skole nå, har tatt et friår. så jobber 5 dager i uka, men jeg føler ikke at jeg kan mestre jobben så godt når jeg sliter sånn psykisk.. og nå ha pappa kommet hjem, men det eneste han gjør er å klage over hvor vondt han har det og hvor mye gjeld han har. er utrolig slitsomt for meg å høre på. han drikker en god del, og det er veldig ekkelt å se han full. han sier ting som; "jeg ønsker å dø, gi meg en giftpille"... jeg vet han sliter veldig psykisk han og. men det hjelper ikke akkuratt meg så mye, når jeg sliter veldig psysik selv, og depresjonen min blir ikke lettere av han. men jeg vil ikke at han skal reise tilbake der han bor, fordi klarer ikke å bare bo med mamma. hun er så frekk, og lite forståelsesfull. blir bare forvirret av alt, og vil bare dø. du må hjelpe meg, håper på et veldig godt svar fra deg klara-klok!

Svar:

Hei!

Jeg skjønner godt at du er forvirret, fortvilet og sliter tungt og har det vanskelig med å takle livet ditt. Du har opplevd flere påkjenninger i ditt unge liv enn det som er vanlig. Alt dette har rett og slett blitt for mye for deg og du trenger hjelp og støtte slik at du kan få det lettere og bedre i hverdagen.

Tvangstanker er idèer, forestillinger/bilder eller impulser som gjentatte ganger dukker opp i bevisstheten på samme måte igjen og igjen. Disse tankene er nesten alltid ubehagelige og knyttet til skremmende, voldelige, absurde eller menigsløse ting og det er svært vanskelig å slippe slike tanker fordi de på en måte trenger seg på hele tiden.

Det er vanligvis knyttet sterkt ubehag/ekkel følelse til tvangstanken. I mange tilfeller vil dette ubehaget være forbundet med angst. Hvis du forsøker å motstå tvangstanken, forverres angsten.

Personene som rammes av tvangstanker vet at det de tenker er usannsynlig, men de klarer bare ikke la være å bli bekymret på grunn av tankene. Ofte har de som er rammet av tvangslidelser en stor skamfølelse og holder det mest mulig skjult for omgivelsene, derfor kalles lidelsen ofte for "den skjulte lidelsen". Tvangslidelser rammer ofte personer som er svært pliktoppfyllende eller følsomme for angst og uro.

Det beste rådet jeg kan gi deg når det gjelder å få hjelpen du trenger og svar på alt du lurer på omkring tilstanden din, er at du viser det du har skrevet her til psykologen din og andre som skal hjelpe deg og ber om informasjon og hjelp. Det er psykologen og legen din og de andre hjelperne som kjenner deg og din situasjon som er de beste til å gi deg riktig informasjon og kan komme med gode råd og hjelp til deg.

Dessverre er det ikke slik at psykologer, leger, behandlere, familie, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan som allerede nevnt begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. I tillegg kan du skrive flere notater om det du sliter med. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelpere som skal sette seg inn i din situasjon.

Når det gjelder familieproblemene du opplever hjemme, så anbefaler jeg at du og foreldrene dine oppsøker familievernkontoret og ber om hjelp til å få det bedre sammen. Der jobber det fagfolk som kan mye om ulike problemer som kan oppstå mellom familiemedlemmer og der får dere gode råd om hvordan dere kan forandre situasjonen hjemme slik at du kan føle at du får bedre støtte og hjelp fra foreldrene dine. Det er gratis å få hjelp på familiekontoret og dere finner fram til nærmeste kontor ved og gå inn på bufetat.no

Hvis du ønsker å lære om hvordan du kan hjelpe deg selv til å få mindre tvangstanker og angst, kan du ringe til Angstringen Norge, tlfnr. 22223530, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg vil også anbefale en bok som heter "Trange rom og åpne plasser", skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

For å få mer informasjon om tvangslidelser kan du også kontakte støtteforeningen ANANKE for personer med tvangslidelser. Der treffer du andre som kan mye om dette området. Nettsiden deres finner du her. Adressen dit er postboks 3008, Lade, 7441 Trondheim. Telefonnr. 73864598 / 93817441.

Du finner også god informasjon på psykisk.no

Ikke gi opp! Følg opp hjelpen du har tilbud om og hold ut med et behandlingsopplegg over tid, så kommer resultatene etterhvert. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake