Dette spørsmålet ble stilt 27.8.2011 og ble besvart 2.9.2011.

Spørsmål:

Hei!

Jeg har vennninne på 22 år som har barn sammen med mannen hun bor med. de har vært sammen i noen år. På overflaten virker alt kjempeflott. Men slik er det ikke. Problemet er mannen hun bor med. Han driver psykisk vold ovenfor henne selv om barna er til stedet. Hvis min venninne sier noe som helst ifra, så kan han finne på å vri armen hennes til det gjør vondt og komme med grusomme kommentarer som at hun er syk og gal, spesiellt hvis hun gråter, og uansett om barna er til stede eller ikke. Han ser helst at hun bare nikker og smiler og er blid hele tiden. Han har ikke noe å gjøre med barneoppdragelsen eller skift av bleier, ingenting og det har han aldri hatt. Det minste barnet hyler hvis han tar henne opp.

Derimot slår han aldri fordi da vet han at hun plutselig har noe å komme med.Venninna mi har fortalt han at hun er ikke det minste glad i han i han, og det er tydeligvis greit for han. Når han er på jobb ringer han gjerne 10 ganger for å høre hvor hun er, hva hun gjør og om hun er hjemme. Pga forskjellige grunner har hun ikke muligheter til å gå på skole nå, så mye av tiden hennes er innenfor husets fire vegger. Hvis hun får hennes foreldre til å passe barna for å få to dagers alene tid for å rydde huset, nekter han henne det, for da vet han ikke hva hun gjør. Har hun barna kan hun ikke fks. gå ut på byen å feste tenker han, tror jeg. Jeg får heller ikke være barnevakt for barna, hun skal ha barna hele tiden.

Hver gang venninna mi forteller hun vil gå ifra han/de krangler truer han med å ta barna med seg. Det er hennes svake punkt, hun er livredd for å la de være alene med faren pga hans temprament. Hun drar ikke ifra han fordi hun ikke vil at de skal være hos han annen hver uke/annen hver helg, eller hos hans foreldre som er rusmisbrukere. Jeg prøver å få henne til å gå ifra han men situasjonen er ikke lett. Hun er psykisk utslitt, og forteller hun ikke kan gå før barna er så store til at de i det minste kan fortelle at de har det vondt hos faren. Det har blitt så ille at hun ønsker at hver gang samboern er ute å kjører at han skal kræsje, dø, finne seg en annen dame, et eller annet som gjør at han går ifra henne. Hun skjemmes over disse tankene, og hun skjemmes over forholdet hun er i, og det er nok den store bøygen.

Han sier hele tiden at han skal søke hjelp for det han sliter med, fks. sinne, men han gjør det aldri. Han lover bot og bedring men når alt kommer til alt skjer det aldri. Han har forsåvidt aldri lagt hånd på barna, han vet at hvis han gjør det klarer venninna mi å flytte fra han.

Det er selvsagt ikke bare negative sider ved denne mannen. De kan ha gode perioder i forholdet hvor han er verdens snilleste. Når de sammarbeider om ting, som opppussing av huset, går alt knirkefritt. Men så kommer det situasjoner hvor hun sitter på badegolvet og gråter med hylende barn sammen med seg, og en hvor en gal mann befinner seg utfor.

Hva skal hun gjøre? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne?
hun har ingen bevis på at han er psykisk voldelig. Hun prøvde å samle på meldinger hun hadde fått hos han, hvor han truet henne, men han fant de og slettet de. Hun har ikke sagt det direkte, men det virker som at hun frykter for sitt eget og barnas liv hvis hun går ifra han. I en evt. rettsak blir det hennes ord mot hans, hun får han ikke til psykologen eller til parterapi. Han er utrolig flink til å holde fasaden, og virker som en aller tiders kar når man ikke vet hvem han er. Det virker som at hun er dømt til å holde ut sammen med han en god stund fremover til barna er store nok. Jeg er redd for hennes og barnas fysisk og psykisk helse. Jeg vil legge til at min venninne er en utrolig flott jente som bryr seg om alle rundt seg, hun har aldri vært involvert i noe kriminellt og drikker aldri.

Gi meg noen svar på hvordan jeg kan hjelpe henne. Hun nekter plent å gå ifra mannen pga ungene da kanskje vil måtte være sammen med han alene.

Innsendt av jente 22 år
(redigert)

Svar:

Hei.
Jeg skjønner godt at du blir bekymret og at du blir usikker på hva du skal gjøre. Du lytter til din venninne og hun stoler på deg. Det er av stor betydning.

På den ene siden har vi alle plikt til å melde fra til barnevernet når vi får informasjon som gjør at vi blir bekymret for barn. Du har denne bekymringen og kan ringe barnevernet og beskrive din bekymring. Du må selv vurdere hvordan du skal snakke med din venninne om dette. Det å bli utsatt for vold slik som din venninne blir, gjør noe med hvordan hun håndterer slike situasjoner. Hun er med god grunn redd for konsekvensene av de valg hun tar når det gjelder brudd og oppfølging av barna. Dette er noe hun kan få hjelp til å håndtere og føle seg trygg nok til å gjøre. Krisesenter kan være en slik instans. Hun kan også be om hjelp fra barnevernet. Dokumentasjon er viktig.

Siden www.noabuse.no gir en del informasjon og oversikt over ulike instanser som kan være til hjelp. Mitt råd til deg er at du er ærlig overfor din venninne om hvor bekymret du blir for barna. Vi vet at barn tar skade av å være vitne til vold og trusler. Hun trenger støtte til å være trygg og stole på seg selv, så det kan føles ubehagelig for deg å være så tydelig. Men på den andre siden trenger hun hjelp i den vanskelige situasjonen. En god start kan være at hun snakker med sin lege om hvordan hun har det. Mannen ønsker selv hjelp for sin sinnemestring. Selv om han ikke gjør noe med det, så sier han iallefall at dette er et problem. Det er hjelp å få hvis han selv ønsker det. En slik hjelp kan han få via sin lege. Du kan også velge å kontakte Alarmsentral for barn og unge slik at du kan få drøftet situasjonen til barna eller hun kan få snakket med barnevernet om hva som kan være trygt nok.

Håper svaret kan være til hjelp.
Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake