Dette spørsmålet ble stilt 2.6.2011 og ble besvart 2.6.2011.

Spørsmål:

Hei :)
Jeg har en kjæreste på 15 år som jeg er veldig glad i og jeg vet at hun er veldig glad i meg også. Jeg likte/var forelsket i henne i over et år før vi snakket sammen. Før vi hadde snakket sammen var jeg ofte veldig deprimert og hadde selvmordstanker, ikke av en spesiell grunn, men hadde ingenting å leve for. Men så kom hun inn i livet mitt og siden da har jeg ikke følt noen slike triste tanker. Dere tenker kanskje at vi er for unge til det eller at dette bare er en ungdomsforelskelse, men vi elsker hverandre. Vi har det så bra sammen og passer helt perfekt til hverandre. Alt går så bra mellom oss. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten henne, og det er det som er problemet, det er ikke så lenge til hun må flytte pga skole, og da er det ikke stor sjans for at vi kan fortsette å være sammen, i så fall må det være avstandsforhold, og det er vi begge enige om at blir veldig vanskelig. Men vi har også blitt enige om at vi skal prøve det så langt det går. Men jeg blir så deprimert av tanken på et liv uten henne. For det føles så rett å være sammen med henne, og jeg kunne lett tenkt meg å gifte meg og bo samme med henne, men da mener jeg selvfølgelig senere i livet. Og jeg kommer ikke til å klare å se henne med noen andre. Hun er perfekt, på alle måter og ingen andre kan måle seg med henne. Hun er helt annerledes fra andre jenter og det er det jeg liker med henne. Tror dere at det er mulig å føle dette på nytt med en annen jente senere i livet hvis det blir slutt mellom oss? Og tror dere det er mulig at vi kan klare oss gjennom et år der vi ikke bor på samme plass?

Innsendt av gutt 14 år

Svar:

Hei

Ja og ja.

Jeg tror du vil kunne oppleve dette med en annen jente senere i livet. Og jeg tror dere kan klare et avstandsforhold i et år.

Hilsen helsesøster

< Tilbake