Dette spørsmålet ble stilt 30.1.2012 og ble besvart 6.2.2012.

Spørsmål:

Kjære klara..jente 22.. jeg har skrevet inn før med mine forvirringer angående gutter, og jeg har snart gitt opp det jeg nå er midt inni, og lurer på hvordan jeg på best mulig måte kan takle situasjonen jeg har kommet opp i..

I juletider ble jeg kjent med en fyr, og han er et par år yngre enn meg. Jeg var i begynnelsen litt skeptisk men valgte å bli bedre kjent med han. Det skulle vise seg at det sa litt pang (for min del, og trodde også for hans del..), da vi gikk ut sammen, og vi pratet om alt mellom himmel og jord og jeg har for første gang ledd ordentlig godt og pratet så godt med en gutt.. Så vi bestemte oss for å gjenta dette, og har hatt det hyggelig de få ukene vi nå har kjent hverandre.. Men så skjedde det noe som er veldig ulikt meg, og det er at vi endte opp med å ha sex kanskje bare et par uker etter at vi ble kjent, og jeg følte kanskje at han forandret seg noe etter dette, men la dette fra meg da han bare var litt fjern de første dagene etterpå, og senere ble den samme "gamle". Men nå har han helt ut av det blå bare ca sluttet å kontakte meg (og dette skjedde spesielt etter andre og siste gang vi hadde sex).. og hvis jeg spør om han vil sees en helg eller noe så får jeg kanskje et veldig diffust svar, eller et positivt svar om at vi skal nok få til å sees, eller så svarer han meg faktisk ikke i det hele tatt..

Det var veldig hyggelig med han før, bortsett fra at jeg følte det ble veldig mye ut på byen og lite det at det var han og meg alene sammen og at vi kunne finne på noe annet og bli bedre kjent med hverandre. Derfor ble jeg veldig positivt overrasket da han for et par uker siden spurte om vi skulle finne på noe sammen.. Men dette ble selvfølgelig ikke noe av.. og det har alltid dukka opp noe slikt når vi har en halvegs avtale.. men når det er sagt så kjenner jeg han såpass godt at det ikke finnes noe mer spontant enn han, og han tar det meste på sparket.. der er han og jeg veldig ulike, og jeg tenkte at det kunne være bra for meg, selvom jeg til tider kan bli litt oppgitt av dette..

Men så var det nettopp det at jeg følte det ble veldig mye møter med alkohol inne i bildet, så jeg tok et initiativ og spurte om han hadde lyst til å finne på noe med meg. Da fikk jeg også et ganske positivt svar om at han skulle nok ut og drikke en dag men at han regna med at vi skulle få til noe sammen og at han synes det var koselig å være med meg.. så kom helgen etterhvert og jeg hørte ingenting fra han.. Da fikk jeg egentlig nok og bestemte meg for og konfrontere han med hvorfor han ikke hadde tatt kontakt og ville også spørre han rett ut da denne fjerne oppførselen hans hadde vart en stund som jeg har nevnt her før.. Så jeg spurte rett ut om greia var at han ikke var interessert lenger, og at jeg gjerne ville at han bare kunne skrive ærlig tilbake, og at jeg ville tåle helt fint å høre det, i tilfelle han ikke ville svare meg i frykt av å såre meg..

Så fikk jeg et overraskende svar om at det ikke var det at han ikke var interessert, men at han bare var veldig sliten og hadde mye å gjøre for tiden. Da jeg fikk dette svaret, roet jeg meg litt ned og antok at han ville kontakte meg litt mer enn han hadde gjort framover for å vise meg at han ikke hadde mistet interesse.. Dette er da en uke siden og jeg har ikke fått noe sms av han og heller ingen telefon, ingenting.. og dette har såret meg ekstremt mye.. Jeg støtte også tilfeldig på han på butikken en dag og da var han bare veldig kort og merkelig mot meg.. Og jeg har flere ganger prøvd å ta initiativ uten å få noe svar eller bare et av de vanlige diffuse svarene.. Så kom helgen igjen og jeg spurte nok en gang om han ville se meg, da ble jeg igjen positivt overraska over et langt svar om at han egentlig skulle noe annet men at det var veldig godt mulig vi kunne sees og at han skulle sende meg en meld om hvordan ting lå an senere på kvelden. Som ventet hørte jeg ingenting og så gikk resten av helgen uten noe svar, selvom jeg igjen nå på søndag spurte han om han ville sees...Jeg vet også at han liker at jenter er direkte og har bein i nesa, så jeg skjønner ikke hvorfor han oppfører seg så diffust selv når jeg prøver å være åpen ovenfor han..

Denne situasjonen plager meg sterkt, og jeg har vel igrunnen innsett at han ikke er noe interessert på samme måte lenger.. men da blir jeg egentlig ganske frustrert da jeg allerede har spurt han rett ut og fått et helt annet svar enn jeg trodde, altså at han fortsatt er interessert.. Og jeg prøver å finne ut hvor på veien det gikk galt, og har vært innom mange ting.. spesielt at det er jeg som har gjort noe galt, at det er meg det er noe galt med, eller at det var veldig dumt å ha sex så tidlig som vi hadde.. Spesielt med tanke på at sex ikke er noe jeg bare gjør med alle mulige gutter, men at det faktisk betyr noe.. Og første gang vi hadde sex tenkte jeg liksom at det ikke var så farlig da jeg hadde en ganske sterk tro på at ting var veldig bra mellom oss.. Og jeg blir også veldig lei meg da jeg lurer på om sex kanskje var det eneste han var ute etter, selvom jeg ikke tenker på han som en slik fyr i det hele tatt. Han har også selv sagt at ærlighet er veldig viktig og at man bare bør si ting slik de er.. så har jeg også tenkt over om det kan være noe personlige grunner hos han som gjør at han er så fjern.. Jeg vet jo at han har det tøft mht at familien hans ikke helt er slik som han ønsker, og jeg tror nok han har en del greier der som han ikke snakker så mye om..  Men føler ikke helt at det har noe med dette å gjøre.. Så jeg skjønner virkelig ikke stort..

Mange mener jeg bare bør ignorere han tilbake og la han få komme til meg evt, eller at kontakten bare forsvinner.. men jeg er ikke en type jente som har tolmodighet til det, da jeg tenker mye på han, og vet at jeg liker han.. Og er svært tiltrukket av han.. Så jeg har en liten plan om å konfrontere han igjen, men denne gangen være mer direkte og bestemt og si at jeg ikke vil kaste bort mer tid om det er slik at han ikke vil se meg mer, eller spørre hva annet som er i veien. og at jeg vil ha et klart og ærlig svar.. jeg føler jeg har gitt han en gylden mulighet til å forklare dette for meg før, da jeg ikke forventet mer enn en ærlig sms til svar sist gang jeg spurte.. Så blir ekstremt frustret over hele greia.. Og blir så trist av å tenke på at han ikke engang vil gi meg en sjanse til å bli kjent med han, da vi ikke har kjent hverandre lenge.. Og at kjemien vår faktisk var veldig god i begynnelsen, noe han også snakket mye om.. Føler dette er så typisk med gutter.. at de viser masse oppmerksomhet for så å plutselig bare ut av det blå fordufte eller bli mindre interessert.. Føler det er så mye med meg jeg vil vise, som jeg ikke føler jeg får sjansen til.. :( vi har jo ikke kjent hverandre lenge i det hele tatt, og det ble jo negativt ganske fort..

Og jeg har også vurdert å bare være åpen om følelsene mine, og bare si rett ut at jeg liker han og vil bli bedre kjent med han, og vil vite om han vil det samme eller ikke.. men da er jeg redd han ikke vil svare.. og det er det jeg er redd for med hele det å skulle konfrontere.. hva om jeg ikke får noe svar?.. men da vet jeg jo uansett hva tegninga er uansett.. men jeg hater å gå videre uten å få dette avsluttet.. Jeg har også tenkt på det om det er noe personlig som foregår i livet hans nå, og at jeg kanskje skal gi han litt rom.. men nå føler jeg at jeg har vært tolmodig lenge, og det krever jo ikke mye av han og bare si at han trenger litt tid og at han vil kontakt meg igjen snart..

jeg har hatt masse uflaks med gutter den siste tiden, og føler det er det samme nesten hver eneste gang.. Og pga ting jeg har opplevd i barndommen og alt så har jeg veldig store problemer med det å bli avvist, og akkurat nå sittet jeg igjen og føler meg som søppel.. helt verdiløs, når folk kan oppføre seg sånn.. Jeg er kanskje ganske dramatisk, siden jeg ikke har kjent han lenge.. og har lenge tenkt over om det bare er meg som lager så stor sak utav at vi ikke har sett hverandre eller at jeg nesten ikke har hørt noe fra han på et par uker helt plutselig (uten at jeg har kontaktet han først..), men utifra hvordan jeg oppfatter at det skal være, så skal man jo i begynnelsen, om man liker hverandre veldig godt, ville være så mye sammen som man bare kan og gjøre gøyale og koselige ting sammen.. føles ikke helt riktig når jeg aldri hører fra han med mindre jeg tar kontakten selv.. Og jeg vet at jeg har en tendens til å kunne mase litt og bli veldig stresset når jeg møter en gutt i frykt av at han skal bli mindre interessert, men føler jeg har endret meg i det siste, og faktisk vært veldig flink til å forholde meg kul og grei mht denne gutten.. Jeg føler ikke selv jeg har vært masete, men seff har jeg jo tatt kontakt når det har gått en del dager uten at jeg hører noe.. hadde han vært en gutt som ikke tok mye kontakt fra starten av så hadde jeg ikke brydd meg, men jeg fikk liksom mange meldinger og koselige telefoner før, og nå ingenting, og da blir jeg jo overrasket når kontakten plutselig avtar.. og jeg føler ikke at det som har skjedd mellom oss er helt ubetydelig, men jeg føler meg helt dum som legger så mye i det når jeg tross alt bare har kjent han i litt over en mnd.. men ting skjedde så fort og jeg begynte å bry meg om han veldig raskt og trodde det var gjensidig.. Følte meg bare så glad og levende de gangene vi var sammen, og vil egentlig bare "ha han tilbake".. Og det er faktisk ganske vondt å sitte og se han være pålogget på alle sosiale medier etter jeg har sendt han en meld feks.. uten at han i det hele tatt gidder å ta seg bryet med å kontakte meg.. og forklare meg hvorfor han ikke svarer på meldingene mine..pluss at jeg tilfeldigvis ser han ute på gata innimellom og da skjærer det i meg.. er bare rett og slett veldig forvirret mht at han sier en ting når jeg spør han, men gjør noe helt annet.. jeg har jo også tenkt på det at han er yngre enn meg og muligens mer umoden, men er liksom ikke det inntrykket jeg har fått selvom jeg vet at han liker å feste og være mye ute med venner..men hadde virkelig inntrykk av at han var åpen for å bli kjent med en jente nå da..
Er bare så lei og trist over at det går skeis med gutter, og jeg vil bare møte en som kan behandle meg med litt respekt.. og jeg synes at det å bli ignorert og oversett er veldig vondt og vanskelig.. Håper dere forstår at dette er ganske alvorlig for meg selvom dere kanskje bare ser på dette som en vanlig flørt som kommer og går.. Hilsen jente
(redigert)

Svar:

Hei.
Det å være forelsket gir mye gode følelser, men gir også plass til mye usikkerhet og ønske om å vite noe helt sikkert. Nå bruker du mye energi på å forstå denne gutten og til å tenke gjennom hva du har gjort og om ting kunne vært annerledes hvis du hadde gjort noe på en annen måte.

Kanskje hjelper det deg at du skriver om dette. På den måten kan du sortere på hva som er viktig for deg og forsone deg med hvordan ting har vært. Les spørsmålet ditt og se hvilke tanker du gjør deg hvis dette hadde handlet om en venninne. Du har gjort det som føltes naturlig til nå og du kan ikke gjøre om på de valg du gjorde når det handlet om sex. Kunsten blir å godta at sånn ble det og at han ikke kan gi deg svar på hva du skal gjøre. Du har vært ærlig med ham og han har vært ærlig med deg, men så blir du usikker på svaret han gir. Det blir slitsomt å tenke så mye på det som har vært. Se om du klarer å være litt mer her og nå. La følelsene dine være der og se hva framtiden bringer istedenfor å plage deg selv med det du ikke kan gjøre noe med.

Du ble veldig forelsket og da er det ikke fornuften som bestemmer. Det kan være at du egentlig er en veldig fornuftig person som liker å vite hva du skal forholde deg til. Du liker å planlegge og vite hva du skal forholde deg til istedenfor å være impulsiv og ta ting slik som det kommer. Det kan gjøre at du blir mer streng med deg selv når du ikke opplever at situasjonen blir optimal mellom deg og ham. Men du har ikke gjort noe feil av den grunn. Nå har du mulighet til å øve deg på å la følelser få være følelser og ikke tenke at du skal vite alt eller ha kontroll på alt. Kanskje litt skummelt, men kanskje også litt befriende?

Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake