Dette spørsmålet ble stilt 30.1.2012 og ble besvart 6.2.2012.

Spørsmål:

Hei. Jeg har ett par ting jeg lurer på jeg.. Jeg sitter i en ganske så dum situasjon. Jeg har en kjæreste på 19 år, (jeg er 18), og vi har vært sammen i 10 måneder nå, det er jo snart ett år. Men vi krangler så mye. I starten av forholdet flyttet jeg inn hos han ganske så fort egentlig, men har flyttet hjem igjen fordi jeg rett og slett ikke har råd. Men vi krangler ganske ofte, og han gjør det slutt, så og si hver gang. Så blir vi sammen igjen.

Jeg tenker at, og det har han sagt selv at han velger den letteste utveien der og da, men så angrer han når han begynner å tenke seg om litt.. Jeg elsker den gutten, jeg forguder han! Jeg er så glad i han, han er så nydelig, og verdens beste og godeste når vi ikke krangler. Men hvis for eksempel han starter en diskusjon, og jeg sitter der og er helt rolig, og bare tar i mot og hører på hva han sier, og prøver å forklare min situasjon for han etterpå - da er helvete løs, rett og slett. Han hakker, kjefter, er spydig, frekk, og alt. Så sier han; kanskje det er best at vi gjør det slutt?

Så tenker jeg at jeg skal prøve å være litt kald, vise han at jeg ikke bryr meg, (noe jeg aldri klarer) for jeg begynner alltid å grine. Men så sier jeg til han at, jeg vil aldri miste deg, det veit du. Men jeg kan ikke tvinge deg heller... Også er han kald, spydig og sint en liten stund. Så får han dårlig samvittighet og er lei seg, også sier han unnskyld og "tar meg tilbake". Jeg gjorde det ofte slutt i starten selv, men det var fordi jeg var usikker på hva jeg følte for han, om det var noe vits for jeg hadde ikke så sterke følelser for han da.. Men han er alt for meg! Han er så god når vi har det bra..

Men jeg er så lei den der om at han alltid skal "dumpe" meg hver gang vi krangler, i stedet for å prøve å ordne opp. Hva skal jeg gjøre? Jeg er fortvilet og usikker, jeg vil virkelig ikke gjøre det slutt eller miste han, jeg har det så bra med han.. Men samtidig er mye dumt også. Takk for hjelp:) Hilsen jente 18 år

Svar:

Hei!

Jeg skjønner at dette blir vanskelig for deg over tid. Dere har sikkert sterke følelser for hverandre begge to, men det er uholdbart å ha det slik som dere har det. Det kjæresten din må lære, er hvordan man har en krangel. En krangel behøver ikke å være begynnelsen på slutten av et forhold. Det kan også være sunt og med på bygge forholdet sterkere.
Da må man imidlertid lære seg å krangle. Det hjelper lite når den ene parten kaster skitt og viser så liten respekt. Det høres ut som om det ofte er du som blir sittende igjen etter en krangle, uten å ha fått snakket ferdig om det krangelen handler om.
Kanskje du rett og slett må tørre å være litt tøff, og ta opp hvordan du opplever det å ha disse kranglene. Måten du gjør det på er ved å snakke om deg selv. Si hva du føler og hvordan det går inn på deg. Ikke anklag han for det han gjør, men vis hvordan du reagerer på det, slik at han kanskje kan forstår hvordan det oppleves og ta lærdom av de mange kranglene dere har hatt.

Samtidig tenker jeg at det i lengden er uholdbart at det skal være slik mellom dere. Man kan ikke være i et forhold hvor det er umulig å ta opp ting, uten at det ender med at den ene parten gjør det slutt.
Her må dere gjøre noe, for å overhode kunne klare å være et par over tid. Man må kunne snakke med hverandre, og tørre å være åpen og ærlig. Din opplevelse av en situasjon er ikke alltid lik hans opplevelse. Derfor må man kunne snakke om det og lære seg å møtes på halvveien innimellom.
Dersom du føler at dette er et forhold du vil satse på, så må du også gjøre noe for å få det godt. Lar deg seg ikke gjøre, så må du også være så «voksen» at du ser at det kanskje ikke er det riktige for deg. Man skal ha det godt og være lykkelig, ikke hel tiden gå på tær for å unngå å vekke uvilje og en krangel.
Dere er begge en del av forholdet, og dere må begge ta tak i dette.

Lykke til!

Hilsen helsesøster.

< Tilbake