Dette spørsmålet ble stilt 30.8.2010 og ble besvart 6.9.2010.

Spørsmål:

Hei!
Jeg har en kjæreste som jeg har vært sammen med i godt over ett år nå. Med unntak av litt for mye småkrangling, fungerer vi veldig godt sammen.. Vi har noe jeg vil kalle ett veldig voksent forhold for alderen, og har opplevd mye sammen som ferier osv, og han har mange personlighetstrekk og holdninger som jeg setter sterkt pris på. Forholdet vårt går altså veldig bra, men for ikke lenge siden var jeg på en fest uten han, og møtte en gutt jeg virkelig likte. Ikke bare utseendemessig, men også personlighetsmessig, og jeg følte at vi komminuserte utrolig godt. Jeg har opplevd lignende ting flere ganger før, men ikke så intenst. Jeg tør påstå at han var relativt pågående på meg, og når han fikk vite at jeg var i et forhold, ville han vite mest mulig om kjæresten min. Jeg hadde ingen tanker om at jeg ønsket noe forhold med han, kun seksuelt. Jeg tenkte da at jeg dagen etter ikke ville forstå hva jeg tenkte på, men alle kveldene etter har jeg kun tenkt på ham, og forestilt oss ha sex. Det har nå gått en liten stund, og dette bare fortsetter.

Som sagt har jeg et godt forhold til kjæresten min, og jeg ønsker ikke å være utro på noen som helst måte. Jeg er også veldig sikker på at han ikke kommer til å være utro mot meg noen gang. Problemet er ikke å la være å være utro, men det har også fått meg til å tenke en del. Hvis jeg og kjæresten min nå holder sammen i en god del år fremover, er jeg redd for å angre på å ha "sløst" bort ungdomårene mine med å holde meg til kun en person, istedenfor å prøve ut nye ting og oppleve flere forskjellige mennesker. Jeg føler at forholdet vårt blir en slags byrde for meg, fordi det hindrer meg i ting jeg har lyst til, og denne tanken takler jeg ikke. Jeg har tenkt en del på å foreslå et såkalt "åpent forhold", siden det ikke er noen ny kjæreste jeg er ute etter. Likevel er jeg redd for at jeg ikke hadde orket det å vite det hvis han hadde hatt sex med andre. Jeg står altså i en posisjon hvor jeg er i et forhold med et menneske jeg er utrolig glad i, men likevel ønsker jeg så intenst å gjøre alt jeg ikke kan under dette forholdet. Mennesker rundt meg oppfordrer meg hele tiden til å bare glemme det, men jeg vet at selv om jeg glemmer det nå, vil det alltid komme nye situasjoner hvor jeg ønsker akkurat det samme. Som sagt er jeg også redd for å angre på alt jeg ikke gjorde, og det er lite som skremmer meg mer enn det. Jeg håper på noen gode råd!

Innsendt av jente 16 år

Svar:

Hei!

Du er ennå bare 16 år, og har mange år igjen av din ungdom. Mye kan skje, og det er stor sannsynlighet for at du og din nåværende kjæreste ikke vil være et par i så mange år fremover. Alt avhenger av deg og han, og hva dere føler for hverandre og hva dere vil med forholdet. En ting du må være klar over, er at det er ikke så mye grønnere på den andre siden av gjerdet som du kanskje tror.

Du er et forhold som fungerer, men en kjæreste som du har deg fint sammen med hvor dere etter sigende har et veldig voksent forhold. Istedenfor å bruke tid å tanker på ha som kanskje kunne ha vært bra med andre, bør du prøve å ha fokus på det dere har sammen og jobbe med forholdet dersom du ønsker å være sammen med kjæresten din. Det er helt normalt at man kan ha tanker og drømmer om ulike situasjoner, men dersom man lar deg ta overhånd, så har men et problem og vil ikke klare å være i forholdet over lang tid.

Kanskje du bør snakke med kjæresten din om de tankene du har omkring dette, slik at dere sammen kan styrke hverandre og se hva dere har.

Lykke til!

Hilsen helsesøster.

< Tilbake