Dette spørsmålet ble stilt 29.8.2010 og ble besvart 2.9.2010.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
hei!
eg har eg STOOORT problem. det gjelder meg og kjæresten min.
vi har vert i lag i snart to år, og er kjempe glade i kverandre. er vel i grunn det som er problemt, verfall for meg. vi har det jo veldig bra ilag, stola på kverandre og eg føle meg utrulig trygg med han.
foreldra mine seie at det er berre en gang vi har ungdomstida, at vi må bruke den godt, for den får vi aldri igjen..
og at dei fleste på min alder harb "uskyldige" kjærlighesforhold som går over etter noen måna., menst med meg vara det i to år. amma seie at de er ikkje på detta punktet i livet at ei skal binde seg til ein person, men at det er no ein skal ha de kjekt, bli kejnt med nye folk, og ikkje ha EN person som en må tenke på heile tida, og som en må vere knytta til.
eg veit ikkje hekt ke eg skal gjere.
bestevenninna mi seie også at foreldra mine ha rett. dei seie vi begynne å oppføre oss som "eldre". i og med at vi kan vere hos kverandre på lørdaga, ete mat og se på tv.
vil ikkje miste ungdomstida mi på en måte! men veit ikkje om det rette er å slå opp heller. komme til å føle meg aleine nå som det ha gått to år ilag med han. men en gang må det vel skje.... :/ svar meg på ke eg burde gjøre.....
Innsendt av jente 17 år
(Kjæresteforhold)Svar:
Kjære jente 17 år!
Det er ikke lett å vite hva jeg skal råde deg til i denne situasjonen. På den ene side så har foreldrene dine helt rett i at det er kun en gang i livet du har ungdomstida di og den vil du ikke få tilbake. Noen personer er mer livlige, utforskende, nysgjerrige, opplevelsessultne osv og må ha med seg det meste av det som skjer , liker å reise og delta på ting osv.
Så er det andre som er mer "sakmodige" og som ikke har den samme utforskingstrangen og er veldig fornøyd med livet slik det er . Dette kan også være på grunn av et trygghetsbehov.
Det som er viktig er hva dere føler for hverandre. Dersom dette er den store kjærligheten for dere begge to, så er det noe annet enn om dere er i tvil og lurer på hva dere føler for hverandre. Er dere i tvil, så er det bedre å ta en pause i forholdet nå slik at dere begge to får oppleve andre ting, enn om dette skal komme etter at dere har blitt enda mer etablert og kanskje til og med fått barn sammen. Det er viktig at dere to snakker sammen om dette og også gir dere selv tid til å tenke dere godt om før dere tar en avgjørelse.
Lykke til!
Vennlig hilsen helsesøster
< Tilbake