Dette spørsmålet ble stilt 1.9.2010 og ble besvart 6.9.2010.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
Hei. jeg har følt meg nervøs å angstfull i 3 mnd nå.
har negative trasige tanker som flyver oppi hodet mitt store deler av dagen. blir redd det er noe som feiler meg.
Er tanker som: æ e ikje god nok. Har ikje nokka å prate om tel folk. Æ e for kjedelig. Æ klare ikje å få vænna.
plages av en merkelig følelse av uvirkelighet å har et annerledes syn på folk å omgivelsene enn jeg hadde før..
Har også hjertebank å føler meg sliten..
Har kjæreste som e deprimert som jeg har vært sammen med i over 1 år. for meg har det hendt at hun har gitt meg dårlig samvittighet da jeg har villet dratt ut å finne på ting i lamme mine venner.. hun liker ikke å være alene. Jeg ønsker å kunne dra bort en uke eller noe å være kun med familie for å få samlet tankene mine men tør liksom ikke si i fra at jeg ønsker det, hun blir så lett såret å sint vist jeg viser tegn til å ikke være lykkelig med henne eller at jeg ikke bryr meg nok. Har hatt flere kvelder i tårer om hvor hun spør om jeg ikke bryr meg om henne..
bryr meg om henne men føler meg fanget. Vi bor sammen nå.
livet kjennes litt tomt å jeg mister alle mine interesser å livsgleden.
Holdt på å gjøre det slutt en gang for noen uker siden på grunn av disse tingene, men var ikke klar over hvorfor da, følte bare at jeg måtte avslutte forholdet siden jeg følte meg så nervøs. fikk tenkt meg om, å før hun rakk å forlate ble vi enige om å prøve vidre. Jeg ønsker ikke å gi henne opp siden hun er en god jente å betyr mye for meg.
har forsøkt flere selvhjelps bøker mot angst å depresjon men det har ikke hjulpet, har vært hos fastlegen hvor jeg fikk noen tabeletter som heter "cipralex". å snakke med fastlegen var litt til trøst, men tabelettene hjalp ikke i det hele tatt:(
var i militæret i ett halvt år å mistet mye selvtillit, ble sykemeld derifra på grunn av en skade å ble etterhvert dimmitert på grunn av pysken/depresjon. Det var etter jeg ble sykemeldt at problemene mine begynte.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i grunn? har du noen kloke råd til meg?
Innsendt av gutt 21 år
(redigert)
(Psykisk helse, Kjæresteforhold)Svar:
Hei,
Du skriver at du har følt deg nervøs og angstfull i 3 måneder nå. Videre forteller du at du har en kjæreste som er deprimert og som ikke vil at du skal la henne være alene, og dette betyr at du ikke får vært med dine venner eller din familie. Det kommer også frem at du har hatt depresjon tidligere og at du har prøvd antidepressiv medikasjon.
Du skriver at du ikke vet hva du skal gjøre, og ber om noen kloke råd.
Slik jeg forstår det du skriver, har den tilstanden du nå er i, vart i tre måneder. I denne tiden forstår jeg at det er blitt vanskeligere for deg i kjæresteforholdet, og du har prøvd å gjøre det slutt. Jeg forstår at dere likevel ønsker å prøve, og det kan være grunn til å forsøke å komme til enighet med kjæresten din om at dere må ha litt tid hver for dere. Det er viktig å ha hvert sitt liv selv om man er kjærester.
Du skriver også at problemene begynte da du ble sykmeldt. Du skriver ingenting om at du er i jobb eller under utdanning nå. Det er helt klart en god idé å forsøke å komme tilbake i en fast daglig aktivitet dersom du ikke er det akkurat nå. Når man går ledig, kommer tankene strømmende, og de er ofte negative når man er nedstemt.
Selvhjelpslitteratur kan være nyttig. Som du sikkert har oppdaget gjennom det du har prøvd, kreves det at du gjør øvelser og oppgaver. Dersom en ikke gjør disse øvelsene, vil ikke litteraturen hjelpe. Det aller beste er i tillegg å ha en fortrolig samtalepartner, gjerne en terapeut, men det kan også være en stødig og fornuftig venn eller bekjent, eventuelt fastlegen din.
Det viktigste er gå inn for saken, og være klar over at egen innsats er det viktigste. Det gjelder å ikke gi opp. Jeg ønsker deg lykke til.
Vennlig hilsen psykologen
< Tilbake