Dette spørsmålet ble stilt 30.8.2010 og ble besvart 2.9.2010.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
Hei :)
Jeg er en jente på 23år. Jeg har flyttet langtl hjemmefra for å studere. Jeg har kjæreste i hjembyen min. Forholdet har gått litt opp og ned. Jeg har tenkt noen ganger at vi ikke passer sammen. Han er noen år eldre enn meg. Han er rolig og liker ikke så godt å bli kjent med nye mennesker. Jeg er sosial, utadvent osv.
Jeg har truffet en gutt på skolen som er tiltrukket av meg, og jeg er fysisk tiltrukket av han. Men jeg ville aldri vært utro mot noen.
Problemet mitt er at jeg er forvirret. Er det et tegn at forholdet mitt hjemme ikke fungerer godt nok, og at det er derfor jeg er tiltrukket han på skolen?
Jeg er veldig glad i han hjemme. Men kan ikke se for meg at gifter oss. Det var kanskje å dra det litt langt.. Men jeg føler ikke at han er "the one". Selv om jeg ikke vet hvordan man kan være sikker på at det føles rett.
Jeg er forvirret. Jeg har alltid tenkt at dersom man blir tiltrukket av noen andre, at man burde spørre seg selv om forholdet man er i, er rett.
Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vet vel hva som kanskje burde gjøres. Kanskje jeg burde gjøre det slutt med han i hjembyen min. Men jeg er kjempe glad i han og det fungerer bra i blant. Er redd for at han blir knust om jeg hadde gjort det slutt.. Jeg er glad i han. Han er god og trygg... Men hvis det ikke føles rett? Hvorfor skal ting være så vanskelig med følelser være så vanskelig? Hvorfor er ting som kanskje virker rett så feil likevel?
Hvordan finner jeg ut hva jeg skal gjøre? Jeg skal til hjembyen min om noen dager. Kanskje jeg finner svar der.
Håper dere kan komme med noen råd.
Hilsen Fortvilet jente.
Innsendt av jente 23 år
(Følelser, Kjæresteforhold)Svar:
Hei
At du blir tiltrukket av en annen gutt betyr ikke at du mangler noe i det forholdet du er i. Du kan bli tiltrukket av mange menn i årene som kommer, da er det viktig å tenke på det du har i din kjærest og tenke over om det er verd å miste. Vi er mennesker med følelser og vi kan ikke styre hva vi føler ofte, men vi kan la fornuften seire og gjøre det som blir rett for oss.
Du sier at du er glad i kjæresten din flere ganger i innlegget ditt, er det for å overbevise meg eller deg selv? Eller er det virkelig sånn? Du sier dere er forskjellige, noe som ikke trenger å være noen ulempe i forholdet - men som kan være med på å begrense deg i et forhold til han. Du liker å være sosial, du er utadvent mens han er motsatt på dette viktige området. Du bør tenke deg nøye om, du sier du ikke ønsker å gifte deg med han - da tenker jeg at han ikke er rette mann for deg å satse på? Det kan virke som du ønsker å være sammen med han fordi han er trygg, du kan stole på han og du har en å støtte deg til i han. Han er traust og han er der for deg. Er det nok for å beholde han som kjærest?
Jeg vil anbefale deg å tenke over hva du vil med en kjærest, skriv gjerne ned det du forventer hos din kjærest. Kjenn på dine innerste følelser, også magefølelsen, hva de sier når du er hjemme neste gang. Når du treffer han, kjenner du da at dette er mannen jeg vil satse på? Om det ikke er det, så tenker jeg at du bør se framover og finne en gutt som du kan utvikle deg sammen med og som du har mer tilfelles med. Du bestemmer hva som er rett for deg. Du vil såre kjæresten din dypt, men kanskje vil du såre deg selv enda mer om du blir? Tenk og føl. Lykke til
Hilsen helsesøster
< Tilbake