Dette spørsmålet ble stilt 26.2.2010 og ble besvart 4.3.2010.

Spørsmål:

Hei. Jeg er ei jente som ble "dyttet ut av klassen" eller mobbet ut av klassen med andre ord. Jeg fikk dagli høre hvor teit og dum jeg var, og fikk høre at alle ønsket meg langt vekk. Etter slike plager i et halvt år ble jeg sendt til pskolog, og det endte med klassebytte. Nå er det ca. 1 år siden at startet, og på den korte tiden har jeg vært innom spiseproblemer, deprimering, angst og selvskading. Psykolog og klassebytte har hjulpet meg, og moren min har begynt å forstå meg.

Jeg trives helt greit i den nye klassen, men jeg begynner snart i 10 klasse, og drømmen om de gode karakterene for å komme inn på den videregående skolen jeg vil kan ikke fylles på den skolen jeg går på nå. Hver dag møter jeg personene om har plaget meg over lang tid, og jeg må hele tiden passe på hvem jeg er med, og hva jeg gjør. Det er rett og slett slitsomt å være der, selv med ny klasse. Psykolog og mamma forstår meg, og vil gjerne la meg bytte skole. Men så kommer selve problemet. Pappa. Han har vært negativ gjennom hele denne "perrioden" og skjønner meg ikke. Nå vil han ikke la meg bytte skole, fordi kjæresten min går der. Han forstår ikke at jeg gjør dette for å klare å utfylle drømmen jeg har drømt om siden jeg var liten. Han tvinger meg til å gå på den skolen jeg går på nå, det siste året og. Har du noen tips om hva jeg kan si til han for å få han til å høre? Det er hjerte sjærende når foreldre ikke forstår hva som virkelig betyr noe, når an faktisk har ofra store deler av livet for å få til drømmen..

Hilsen jente med drømmer.

Innsendt av jente 14 år

Svar:

Hei.
Det har vært en krevende start på ungdomstiden for deg. Det har blitt noen endringer og heldigvis føler du deg totalt sett bedre nå. Du har stor støtte og forståelse hos mamma og psykologen.

Nå ønsker du en ny endring og skolebytte før siste året på ungdomsskolen. Jeg kan på en måte forstå pappas skepsis siden du nå har hatt et klassebytte og har trivsel der du er. Du har dette med karakterer som den viktigste motivasjonen, mens pappa kanskje tror at dette er noe du ønsker fordi du er forelsket og vil være på samme skole som kjæresten din. Kanskje er han bekymret for at det skal bli slutt med kjæresten og at du da ikke vil trives på den nye skolen.

Du har sikkert allerede fortalt pappa hva som er viktig for deg, men ikke klart å overbevise ham. Kan det være en idè at du og psykologen snakker med begge foreldrene din slik at dere sammen kan se på fordeler og bakdeler ved et skolebytte. Det kan gjøre det lettere for både deg og pappa og ta det valget som totalt sett blir best.

Lykke til.
Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake