Dette spørsmålet ble stilt 20.2.2010 og ble besvart 26.2.2010.

Spørsmål:

Hei, Klara Klok

Jeg trenger hjelpen din og jeg skal prøve å forklare dette best som mulig til deg.
Det skjer ofte at når jeg går på skole at jeg er ikke meg, jeg blir en helt annen person, men det er bare når jeg er på skolen, vis jeg er hjemme er jeg meg selv, hvis jeg er med andre mennesker mine venner er jeg meg selv, tuller, har det gøy alltid og jeg har en tendens å snakke for mye også, men når jeg skal til skolen, jeg slutter å tulle og vil ikke snakke så mye med alle jeg vet ikke hvorfor det er bare på skole at det skjer. Jeg tenker liksom, de kjenner meg som en stile og ikke snakkete og plutselig skal jeg tulle og bli deres venn, når jeg har vært sånn i par år, noen ganger får jeg også sånn at jeg blir nervøs, jeg skjelver i hendene og hjertet mitt banker hardt, når jeg er på skolen.Det er liksom vis jeg hadde vært med en jeg kjenner og vi tuller snakker og en fra klassen min kommer og er med oss jeg hadde sikkert forandret med, det er liksom som jeg blir et annet person helt utrolig, jer er lei av dette, det skjer bare fra folka fra skolen min og ikke noen andre,det er veldig merkelig. Jeg er ikke sånn vangligvis. Jeg var på sommerferie hadde det kjekt med masse folk, venner og sånn men så trodde jeg hadde forandret meg og kanskje blir det forskjelig på skolen. Men det ble ikke det er liksom at hele bygningen, folka alt bare minner meg på hvordan det var og så blir det sånn på nytt, jeg er forskjelig person på skolen og hjemma eller med andre mennesker.Det er veldig stort problem fordi noen ganger går jeg ikke på skole pga det, lærerne tror jeg skulker, noen ganger har jeg store framføringer der jeg har forberedt meg å gå, men jeg tør ikke fordi hele klasen min gir meg veldig nervøs føllelsen og hjertet mitt banker så hardt, jeg har lyst til å springe ut av rommet og aldri komme tilbake, det er så vondt.
Jeg håper at du har forstått meg jeg prøvde å forklare deg alt jeg kunne best, Jeg har problemer der jeg er nervøs på skolen, og jeg er en forskjelig men virkelig forskjelig person, Jeg får også rare tanker der jeg tør ikke å snakke med andre elever på skolen bli kjent med de pga at jeg er den stille typen, det er liksom jeg har prøvd å forandre meg men det er liksom de oppfatter deg sånn og det forblir, det kan være noe med første inntryk, eneste jeg snakker med er klasssen og ingen andre og det er liksom tusen elever på skolen, jeg tør ikke bare veldig merkelig, jeg får tvangstanker også pga av dette, og jeg får føllelsen å gråte, jeg liker en jente som går i klassen, jeg snakker med henne og alt, men jeg kan ikke og tør ikke å si noe og det plager meg så mye, jeg liker henne liksom virkelig, ikke at jeg er forelsket med det er nok å like noen sånn begyner kjæelighet men jeg er som en parasitt bare helt dum klarer ikke å gjør noe.

Hilsen og Takk Fra

Gutt 18

Svar:

Hei.
Ut fra dine beskrivelser så virker det som at skole blir veldig adskilt fra resten av hverdagen din. Kanskje er det slik at du går i en klasse der ingen av dine venner går og at du har fått et skille mellom det sosial og skolen som gjør at du ikke klarer helt å bruke ferdighetene dine på samme måte?

Du behersker alt som skal til for å være sosial og gå på skolen. Det viktigste nå er at du ikke slutter på skolen, men at du møter opp på skolen hver dag. Det er ingen løsning å utebli fra det som er vanskelig. På en måte virker det som at du er trygg i klassen, men synes det store skolemiljøet blir for krevende? Ut fra alder, så er vel dette siste året ditt. Du kjenner på ulike følelser og er kanskje til og med på tur til å bli forelsket. Det kan lett gi en følelse av kaos.

Jeg blir ikke så bekymret for deg, som du selv blir. Det handler kanskje om at jeg ser alt du mestrer på en god måte, mens du er den som opplever de daglige utfordringene det blir for deg å gå på skolen. Ta kontakt med den læreren du stoler mest på. Vær ærlig på hvordan du har det og hva som er årsaken til at du ikke klarer å møte regelmessig på skolen. Da er det lettere å få forståelse og støtte til det som er vanskelig for deg istedenfor at du føler deg mistenkeliggjort.

Prøv å snu på noe av innstillingen du har til deg selv. Hvor sterkt tror du egentlig på påstanden om at du er helt dum og parasitt? Du vet at du er en trivelig og utadvendt kar som andre trives sammen med. Hent fram disse beskrivelsene når usikkerheten øker. Det er naturlig å ikke mestre alle situasjoner like godt. Det virker som du og denne jenta har funnet en god tone. La det få utvikle seg på den måten og i det tempo som faller seg naturlig. Kan dere møtes utenfor skolen, så øker det sjansen for at du får vise fram flere sider av deg selv.

Det kan være at du er så anspent når det handler om skolen at du kjenner på en grad av panikkangst når du skal ha framføringer. Det du beskriver av fysiske kjennetegn kan handle om det.Også her handler det om å ikke unngå ubehaget, men eksponere seg for det, men med god støtte slik at du kan erfare mestring. Det er god hjelp å få og det kan være lurt å bestille time hos legen din og få kartlagt omfanget av dine problemer.

Jeg håper disse rådene kan være til nytte for deg.

Lykke til videre.
Vennlig hilsen Klinisk konsulent. 

< Tilbake