Dette spørsmålet ble stilt 23.2.2010 og ble besvart 2.3.2010.

Spørsmål:

Heisann

Jeg er en jente på 25år.

Jeg jobber som kontaktlærer for en 8.klasse og dette er en interessang og krevende jobb. Klassen min er ganske stor, så vi er to kontaktlærere på en klasse. Som lærer er litt av min oppgave å passe på at alle i klassen skal ha det bra.

I det siste har jeg lagt merke til at en av elevene mine er ufattelig tynn. Hun er en fantastisk søt, snill og sprudlene jente, selv om hun har hatt det vanskelig med kontakt med barnevernet og der hun bor i fosterhjem. Jeg mistenker spiseforstyrrelser. Hun spiser aldri mat på skolen. Vi kan se beinene hennes gjennom genseren. Både jeg og hun andre kontaktlæreren har prøvd å snakke med henne, men hun nekter for at hun har prolemer. Hva burde jeg som lærer gjøre for å hjelpe henne?

Svar:

Hei.
Det er veldig bra at  hun har lærere som er så observante. Det er ikke lett å se dette når det er store klasser og mange unike barn å forholde seg til. Du gir en veldig positiv beskrivelse av jenta og jeg er sikker på at hun opplever at du er positivt innstilt til henne. Det er en god start.

Du har snakket med henne, men får ikke bekreftet den uroen dere har om at dette er et problem. Det er ikke sikkert at hun opplever sin tynnhet som et problem. Du kan være ærlig på din bekymring og hvilke endringer du ser uten at du trenger å påstå at det er et problem. På den måten kan du få en dialog med henne uten at det blir en konflikt omkring rett og galt. Det å ha regelmessige samtaler med henne kan være en god støtte for henne. Da kan hun blir tryggere på å våge og kjenne etter hvordan det er å være henne akkurat nå. Du kan tilby deg å være en støtte for at hun skal spise skolematen. Gjennom at du er konkret på hva som bekymrer deg, så er det lettere for deg å bli konkret på hva hun trenger av støtte nå.

Selv om hun ikke samtykker i at hun trenger hjelp, så kan du anbefale kontakt med helsesøster. Du skriver at det ikke er så greit i hjemmet, men det å ta initiativ til et tettere samarbeid mellom skole, helsesøster og hjem kan være en god start når det blir bekymring rundt helsen til en elev.

Jeg håper dette kan være til hjelp til deg som lærer. Du er allerede godt igang med å hjelpe henne gjennom å være den læreren du er. Lykke til videre.

Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake