Dette spørsmålet ble stilt 24.8.2010 og ble besvart 31.8.2010.

Spørsmål:

Hei:)

Er ei jente/dame som har fått meg en skikkelig nedtur.
Da jeg var yngre tok jeg en utdannelse som var typisk for jenter, fordi jeg ikke visste hva jeg ville.
Jobbet som det i noen år,helt til jeg fant ut at dette ville jeg ikke mer, og søkte på skoleplass på fag jeg faktisk er intressert i. Altså i år.
Jeg kom inn,solgte bilen,sa opp jobben og gledet meg til et nytt liv.
Jeg bestemte meg for å flytte til studiestedet pga praktiske årsaker. Det er ikke lengre unna enn at jeg kan reise hjem i helgene,men det er tungvindt pga at man er avhengig av bil akkurat der hvor mine foreldre bor. Føler meg også litt for gammel til å benytte meg av det så ofte.

Nå er alt bare kaos.
Er en del eldre enn folk i klassen,så får ikke helt innpass der. Hadde trodd det kom til å være en del eldre folk men det var det ikke. Mest folk rundt 20. Også yngre.
Prøver å komme til litt,men klarer det ikke helt,da jeg ikke er helt med i deres verden.
Er ganske rolig av meg så er kanskje ikke den som blir opfattet som mest gøy å være med heller.
Har prøvd å engasjere meg i det sosiale,men blir litt på sidelinja.
Aner liksom ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Folk har funnet sine å være med allerede,pluss at en del kjente hverandre fra før.
Har mange venner der jeg opprinnelig er fra,men de blir det jo å se sjelden nå.
Tenker på at jeg på en måte er "stuck" her siden jeg bor her,og det blir tomt de helgene,som det blir en del av,om jeg ikke har noen å forholde meg til da.
Er mange pendlere av de jeg har pratet med,som reiser hjem daglig eller til helg. Av forskjellige grunner,blir det vanskelig for meg.
Jeg føler at alt dette bare er et ork nå,selv om jeg vet at dette er studiet for meg.
Det er slik jeg kan bli det jeg vil bli og jeg var heldig som kom inn. Ikke mange plasser.
Det er bare kaos på rommet,gleder meg ikke til noe,vet ikke hvordan jeg skal gripe studiet an heller,er 0 motivert.
Jeg har ikke god tid på meg føler jeg,er 26,det er på tide å iallefall begynne med det man vil bli.
Har begynt å tatt opp lån til dette studiet også,kan ikke bare kaste bort alt.
Forstår ikke hvorfor jeg skal mistrives så forferdelig.
Var jo dette jeg ville.
Mine andre venninner har trivdes så godt på skolen at jeg nesten skjemmes for å ikke få det til.
Har jo pratet så mye om det her,hvor bra det kom til å bli,kan ikke komme tilbake å gi meg da.
Samtidig er det jo dette jeg vil studere,omstendighetene rundt funker bare ikke.
Vennene mine kjenner meg som en omgjengelig person,og det å komme luskende tilbake å si at det ble for ensomt å mye å forholde seg til frister ikke.
Jeg har så mye jeg skulle gjort,bøker å kjøpe,ting å ta tak i,fikse meg helgejobbing,men får ikke til noenting.
Jeg hadde høye forventninger,greit nok,og det har ikke gått lang tid,men jeg føler meg totalt tom.
Vanskelig å forklare,men jeg skulle bare ønske jeg var ferdig med dette,fast jobb og leilighet.
Tia jeg skal gjennom nå som jeg gledet meg så mye til virker som et lite helvete nå.
Det slo ned i meg her en dag,og nekter å slippe taket.
Det er tidlig enda,ting kan endre seg,jeg skal gi det tid.
Jeg har uansett ikke noe annet valg enn å gjøre det,om jeg skal fullføre studiet. Som går over flere år.
Skjønner bare ikke helt hva det var som skjedde.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette,men trengte å få det ut da jeg jeg ikke orker å snakke med de hjemme som er så glad på mine vegne.

Jente 26

Svar:

Hei.
Nå høres det ut som det blir et kaos av motstridende følelser og tanker omkring din nye tilværelse. Og du blir sliten og klarer ikke å forholde deg til hverdagen.

Det positive er at du vet at dette er utdanningen du ønsker. Det er enda starten på året, men du føler at du ikke passer helt inn og at de andre allerede har funnet sine plasser. Ut fra dine beskrivelser, så kan dette handle om en depresjon. Du har ikke overskudd til å organisere hverdagen din med tanke på orden og praktiske gjøremål, du kjenner på en opplevelse av håpløsthet og føler deg passiv og fremmedgjort. Du blir litt forvirret over at situasjonen har blitt slik og skjønner ikke hvorfor eller hvordan det ble slik. Heldigvis har du tro på at ting kan endre seg og du vil bruke tid på å gi dette en sjanse. Det er svært fornuftig tenkt av deg. Kanskje hadde du så store forventninger at det ble for mange endringer på en gang?  Du er ikke alene om å få en slik start på studiene. Det er helt normalt å kjenne på en tvil og usikkerhet.

Jeg tror det kan være lurt av deg å bestille time hos legen din for å få en god samtale omkring egen helse og trivsel. Det kan hjelpe deg til å sortere hvordan du vil starte en positiv prosess igjen. Lag deg plan for dagen og uken. Gode rutiner er gull verdt i din situasjon. Det hjelper deg til å ta tilbake kontrollen og til å få en økt trivsel. God orden rundt deg hjelper deg også til å sortere tanker og følelser. Lag deg en liste over de gjøremål du må ha gjort og start med å sette av tid til plikter og fornøyelse. Du trenger tid sammen med andre. Det å være på felles studie kan gi mye tilhørighet selv om dere har ulik alder og andre interesser. Delta på de aktiviteter som tilbys og gi de andre en sjanse til å få lov til å bli kjent med deg. Du kan også bruke det nettverket som er knyttet til studiestedet. Ikke vent, men ta kontakt med psykolog eller sosionom eller andre som er til støtte for dere studenter.

Og kanskje skal du nettopp snakke med dine gode venner og familie der hjemme slik at du kan få satt ord på hvordan det er å være deg. De kjenner deg og kan minne deg på om dine gode egenskaper og hvorfor dette studiet er perfekt for deg. Disse årene kommer til å gå fort!

Ta et ting av gangen og lag en plan. Det er ikke alt som må gjøres med en gang.

Lykke til og ta godt vare på deg selv.
Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake