Dette spørsmålet ble stilt 29.8.2010 og ble besvart 3.9.2010.

Spørsmål:

Hei!

Jeg har begynt i 10.klasse på en helt ny skole, og som ligger en stund unna hjemmet mitt. Grunnen til at jeg byttet var at jeg ville komme inn i et nytt miljø, og fordi jeg har hørt masse positivt om denne skolen. Derfor søkte jeg på den skolen, og jeg kom inn før sommerferien begynte. Da gledet jeg meg til å begynne på nytt, og jeg synes det var veldig spennende å bytte skole. Selvom jeg hadde mange venner og trivdes bra på den skolen jeg gikk på, hadde jeg et stort ønske om å begynne på en ny skole.

Nå har jeg begynt, og egentlig er ingenting som jeg forventet. Jeg ble veldig godt tatt i mot av klassen, spesielt jentene, men det var bare noe som manglet. Alt er helt nytt - nytt system, nytt sted og nye mennesker. Det er veldig vanskelig for meg å venne meg til alt dette, ekstra fordi jeg begynte midt i ungdomsskolen, der alle andre har kjent hverandre i over 2 år. De fleste er kjempehyggelig og snille mot meg, men jeg er ikke helt sikker på om de er det fordi de bare vil være hyggelige eller om de virkelig har lyst til å bli kjent med meg. Det er veldig ukomfortabelt at alle er så gode venner med hverandre, at jeg blir bare sittende der og ikke kan være med i samtalene deres. Fordi jeg ikke har kjent de så lenge, vet jeg ikke hva jeg har til felles med dem og ikke. Det eneste jeg kan snakke om, er å spørre når de timene er eller hvor ditt og datt på skolen er, og det samme gjelder det de kan snakke til meg om (hvor jeg kommer fra, hvilken skole jeg gikk på osv.). Jeg er egentlig veldig pratsom av meg, jeg kan godt være midtpunktet når vi er en gjeng og snakker. Men jeg glemmer meg selv ofte her, det eneste jeg greier å tenke på er: hva skal jeg si nå? jeg bør si noe! hvordan skal jeg reagere osv. Det er så slitsomt å tenke slikt hele tiden. Det er også veldig hardt å ikke ha noen å sende blikk i timen, le av latterlige ting uten å vite at jeg ikke oppfører meg merkelig.

Og en annen ting som er så sinnsykt frustrerende er at det er også en som også gikk på den forrige skolen og begynte på den nye skolen samtidig som jeg. Han var ikke særlig likt av jentene før, men nå er han plutselig veldig populær på den nye skolen. Vi var gode venner før, og jeg har på en måte alltid støttet han når han ble baksnakket ogsånn... Men nå er alt annerledes. Han ignorerer meg noen ganger på skolen, snakker med bare andre jenter og det verste: han henger i mitt klasserom med MINE nye venner (vi går ikke i samme klasse). Jeg prøver å bli kjent med de jentene i klassen min, men han tar den muligheten fra meg. Og siden han er gutt, får han også veldig mye oppmerksomhet enn det jeg får av jentene. Det er så irriterende, fordi han tror han er bedre enn meg, fordi han har skaffet seg flere venner enn jeg, og han tror han har retten til å ignorere meg. Han er veldig klåfingret, og han tok nesten alltid på meg før (noe jeg synes var ekkelt, men jeg lot det være), men nå går han søren meg bort til mine nye venner og klemmer dem og tar på dem. Og det ser ut til at de synes han er veldig søt og kul. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg føler han ødelegger så mye for meg, at jeg noen ganger vurderer å sette ut rykte om at han IKKE var likt på den forrige skolen og at han er irriterende og har en dårlig personlighet selvom han greier å skjule det. Men jeg tror det kommer til å komme tilbake til meg... Familien min og de gamle vennene sier at de på den nye skolen kommer til å legge merke til at han er veldig rar og ekkel, men jeg tviler på det, siden den nye og gamle skolen har så forskjellig miljø og mennesker, at de vil bare godta det. Jeg er ikke opptatt av at han skal bli mindre likt, men jeg blir så sint av at han tror han er bedre enn meg og behandle meg som dritt.

En annen ting er at han tar bussen som jeg tar, og når jeg tar den om morgenene er han der. Jeg vil ikke sitte ved siden av ham, fordi da må jeg lede samtalen og han snakker nesten ikke. Jeg vil ikke virke som om jeg vil være vennen hans eller at jeg har noe behov for han i det hele tatt. Men jeg kan ikke bare gå forbi han på bussen når han flytter sekken sin for meg? Eller?

Jeg trenger desperat noen råd og en løsning, jeg mister meg selv på en måte, jeg glemmer helt hvordan jeg var. Jeg vil bli kjent med så mange som mulig på skolen, men jeg har blitt veldig sjenert og greier ikke å gå bort til fremmede og snakke med dem. Spesielt når jeg ikke vet hva jeg kan snakke om. Hva kan jeg snakke med dem om, unntatt å spørre om skolen og timene eller snakke i det hele tatt som om jeg er superny her på skolen. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere saken med gutten. Kan dere vær så snill å hjelpe meg med et langt svar? På forhånd takk!

Innsendt av jente 15 år

Svar:

Hei jente 15 år!

Du skriver at å bytte skole ikke ble som forventet, men det er jo vanlig at miljø og mennesker er annrledes og at det tar tid å bli kjent og dermed få de nære samtalene. Jeg tror dette vil gå seg til, men det er helt tydelig at du må ta initiativ selv også. Kanskje dere kan finne på noe på ettermiddagene/kveldene sammen fremover, for det er veldig mye lettere å bli kjent utenom skoletiden.
Når det gjelder denne gutten som også begynte på samme skole, så hadde han ogs kanskje et ønske om å komme over i et nytt miljø. Det er lov og meget mulig å forandre seg, og det er sikkert det som har skjedd siden han nå er mye mer populær. Du må bare godta dette og heller unne han dette, i stedet for nesten føle misunnelse for hva han får til. Han tar ikke vennene fra deg, og det er mest fordi han er gutt og kan ikke bli venninnen deres. Du må ikke finne på å falle for fristelsen å fortelle noen hvordan du syntes han var for. Dette sier fordi det er veldig dårlig gjordt og fordi det vil falle tilbake på deg selv. Så derfor synes jeg du skal tenke mindre på han, og heller konsentrere deg om å være en god venninne selv. Du vil snart føle deg trygg, men det går ikke alltid av seg selv. Lykke til!

Hilsen helsesøster

< Tilbake