Dette spørsmålet ble stilt 27.8.2010 og ble besvart 3.9.2010.

Spørsmål:

Hei.
For to uker siden flyttet jeg for å studere. Alt var bra. En av de fremste grunnene til at jeg jeg bestemte meg for å flytte til denne byen var på grunn av kjæresten min. Jeg fikk en elendig start på studieåret. Ble dumpet to dager etter jeg flyttet inn i leiligheten. Like etter døde et nært familiemedlem. Jeg har plutselig mista all kontakt med menneskene jeg kjente der, og føler meg helt alene. Har kommet inn på et program som er relativt vanskelig å komme inn på, men jeg har ikke motivasjon til å gjøre noenting. Dette studiet krever innsats. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, følelsen av ensomhet, utilstrekkelighet og savn er helt forferdelig. Jeg føler jeg ikke hører til her nå som min motivasjon for å flytte til denne byen plutselig ikke eksisterer mer. Hva bør jeg gjøre? Slutte nå? Slutte etter jul? Holde ut, men samtidig risikere å gjøre det dårlig, både faglig og sosialt? Jeg vet ikke om jeg takler dette, føler meg rett og slett forlatt.

Mvh j20

(redigert)

Svar:

Kjære deg.
Du har jammen fått en tøff start på studietiden. Det er fullt forståelig at dette oppleves vanskelig for deg.

Nå trenger du tid og sted for å finne ut hva som blir bra for deg. Da er det viktig at du bruker det nettverket som er tilknyttet ditt studiested. Det er normale reaksjoner du har etter at du har mistet betydningsfulle relasjoner. Det er veldig vanlig å kjenne på ensomhet, usikkerhet og vaklende motivasjon når man begynner på et nytt studiested. Du er ikke alene om å ha det slik, men i tillegg har du ekstra erfaringer som gjør deg ekstra sårbar. Jeg anbefaler deg å kontakte psykolog, rådgiver, sosionom eller endre personer som er tilknyttet studentmiljøet, nettopp for å være en støtte og veileder når kriser oppstår. På den måten kan du finne ut hva som blir best for deg her og nå og for at du skal finne din motivasjon igjen.

Husk at dette er ditt studie og en utdannelse du har kommet inn på og har lyst til. Du kan fullføre dette studiet uten kjæresten og du kan få nye venner. Svært mange knytter nye vennskap iløpet av studietiden som utvikler seg til vennskap for resten av livet. Rett fokus framover og gi deg selv lov til å tenke på deg selv og det som er bra for deg. Nå føler du ingen tilhørighet til denne plassen, men snu fokus og se på de som studerer sammen med deg og ta kontakt. Nå er du i krise og sørger over det som har skjedd, men det kommer ikke til å være slik for bestandig. Ta en dag i gangen, lag deg gode rutiner slik at du står opp om morgenen og går på skolen. Gi andre lov til å bli kjent med deg og støtte deg!!! Delta på sosiale sammenhenger og vær aktiv med å se hva du egentlig kunne tenkt deg til å gjøre. Motivasjon er noe som varierer, men som du kan jobbe aktivt med å hente fram.

Jeg har stor tro på at dette kommer til å gå bra:)

Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake