Dette spørsmålet ble stilt 28.5.2010 og ble besvart 1.6.2010.

Spørsmål:

Hei.
Jeg er ei 16 år gammel jente, som har vært sammen med kjæresten min en god stund nå. Jeg mistet jomfrudommen min til han, i desember 2009. Det er ikke så lenge siden, men siden den gang har vi hatt mye sex. Med en gang vi kommer hjem fra skolen er det sex, på kvelden/natta kan det være sex, og når vi våkner på morgenen kan det være sex. Hva er problemet, lurer dere kanskje på? Vel, jeg liker det ikke...

Han har hatt tidligere sexpartnere; to forskjellige one night stands... Jeg vet at det ikke betydde noe for han, og han sier alltid han ville ha ventet hvis han visste han ville møtt meg. Jeg tror jo på han, vi elsker hverandre, men sjalusien dreper meg nesten... Jeg ser begge jentene på skolen hver eneste dag, og hver gang blikkene våre møtes stikker det i hjertet mitt. Tenker han noengang på dem? Er de bedre enn meg i senga? Og det viktigste av alt: Tenker de på HAN???

Hvorfor liker jeg ikke sex?
Hvorfor er jeg så sjalu for noe som skjedde for en stund siden, før jeg kjente han?
Hva kan gjøre alt bedre?

Jeg gråter stort sett hver dag nå, dette spiser meg opp... Jeg kødder ikke. :-(

(redigert)

Svar:

Kjære jente 16 år.

De som har det slik som deg og sliter med sjalusi, er som regel grunnleggende utrygge på parforholdet sitt. Det kan skyldes egenskaper ved selve parforholdet ved at en har problemer som gjør at forholdet kjennes utrygt og ustabilt. Det kan også skyldes egenskaper ved partneren, for eksempel at vedkommende er flørtende overfor andre og lite oppmerksom og bekreftende på hjemmebane. Eller det kan skyldes egenskaper ved en selv, særlig i form av tvil til egen verdi og attraktivitet.

Gå i deg selv. Ofte er det mer enn én årsak som ligger til grunn. Kanskje du kan oppfordre kjæresten din til å gi deg mer bekreftelse. Og det kan godt tenkes at noe av svaret ligger her. Men det er kanskje tvilsomt om dette er den eneste nøkkelen. I alle fall bør du ikke utelukke at det også kan handle om egenskaper ved deg selv som er uavhengig av hva kjæresten din gjør eller ikke gjør. Muligens trenger du minst like mye fokus på hva du dypest sett tenker og føler om deg selv, som på hva kjæresten din tenker og føler om deg. Tvil og usikkerhet som handler om en selv, er forøvrig ofte vanskeligere å erkjenne og sette ord på enn tvil og usikkerhet til andre. Derfor retter man altfor ofte søkelyset utover, selv om problemet kanskje egentlig finnes på innsiden. Og kanskje er det slik for deg også?

Det finnes noen teknikker, gjennom såkalt kognitiv terapi, kan man lære seg å snu lite konstruktive tankemønstre. Ved systematisk å identifisere og korrigere uhensiktsmessige tanker og fortolkninger. Og det er godt mulig at det er det du faktisk trenger for å komme videre. Kanskje du trenger å snakke  med kjæresten  din om dette.

Denne fortvilelsen over at han har en fortid, har plaget deg mer eller mindre siden dere ble et par. Det høres fryktelig plagsomt ut både for deg og han. Det å gjøre det slutt med han blir mest sannsynlig en midlertidig løsning, for hvis du får ny kjæreste som har hatt en kjæreste før, så er du  mest sannsynlig like langt.

Har du vært  inne på tanken om å søke hjelp? Det tror jeg er en god idè når dette er så plagsomt for deg. Det er god hjelp å få for å endre tankemønster. Jeg regner med at du til nå har prøvd mye på egen hånd. Det å snakke med andre om tankene dine, det å dele det med kjæresten din og det å fokusere på andre betydningsfulle ting mellom deg og kjæresten din. Hvorfor betyr det så mye for deg at han har hatt andre før deg? Det er deg han har nå og er ikke det det viktigste? Du og han lager deres historie og gjør nye erfaringer. Det er ikke det at han har hatt tidligere sex-partnere som er problemet, men det at du tenker så mye på det. Lag deg en nedtrappingsplan på at du skal tenke mindre på dette og ha som mål at du skal fokusere mer helhetlig på din totale trivsel. Hva er det som er viktig for deg og gjør deg fornøyd i det daglige? Hverdagen her og nå kan du påvirke, men fortiden kan du ikke endre på, bare i hvor stor grad du vil la det styre deg. Handler dette om din usikkerhet og at du gjennom å blir tryggere på deg selv kan fokusere mindre på dette som et problem?

Hvis du ønsker hjelp, så kan du drøfte dette med legen din og be om henvisning til psykolog. Jeg ønsker dere begge to lykke til med kjærligheten !

Vennlig hilsen helsesøster

< Tilbake