Dette spørsmålet ble stilt 20.4.2010 og ble besvart 26.4.2010.

Spørsmål:

Jeg finnes ikke sjalu i det hele tatt. Kan det være et problem? Har diskutert dette med mine venninner, og de mener at det må være noe emosjonelt galt med meg da. Dvs, jeg blir faktisk sjalu, men da er det på sånne ting som at alle skal på noe og jeg blir utelatt og slike ting. Men jeg blir aldri sjalu på samboeren min, og han har mange venninner som han besøker alene og jeg har aldri tenkt tanken på at han kan være utro. Vi er ganske åpne og forteller hverandre alt, jeg har for eksempel ingen problemer med at han skal ut på middag med sin venninne og de bare blir to. Var ei venninne av meg som ringte meg og sa at min samboer var utro, men jeg visste jo hvor han var og hvem med, men bare at jeg har ikke møtt et menneske som hadde tillatt det samme. Vi har funnet ut at vi må gjøre det slik ettersom jeg ikke går så veldig godt overens med hans venner, og derfor er det best han møter dem alene så jeg slipper å sitte og kjede meg. Er jeg for lite sjalu til å være normal?

Svar:

Hei.

Det er helt ok å ikke erfare at sjalusi er problematisk. Det kan jo være at du skulle bruke litt energi på å skape en felles vennekrets for deg og samboer slik at dere kan tilbringe mer tid sammen uten at du kjeder deg. Dere har funnet en måte å takle det at du ikke går overens med hans venner, men det kan  være andre måter å gjøre det på. Siden du undrer deg over denne problemstillingen og får mange spørsmål knyttet til sjalusi og hans forhold til andre kvinner, så kan det være lurt å snakke litt mer om dette sammen.

Lykke til.
Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake