Dette spørsmålet ble stilt 6.7.2010 og ble besvart 13.7.2010.

Spørsmål:

Hei :) jeg vil prøve å forklare forholdet mitt, å få litt tips om hvordan jeg kan gjøre det bedre. jeg har en kjæreste som er ett år eldre enn meg, og vi har snart vært sammen i 4 mnd. Vi har det utrolig bra sammen, og iallefall jeg er nyforelska enda. Men jeg tror vi har ett sjalusiproblem, hvertfall jeg..

Vi hadde det ganske fint sammen lenge, men vi bor langt unna hverandre (må med fly). Og dette er alt annet enn lett. Begge vil gjerne få det til å funke, men i begynnelsen var jeg veldig usikker, så jeg skapte problemer ofte, og sa at jeg ikke klarte mer osv, pga avstand og at det var for vanskelig. Men det ble bedre etterhvert, fordi han sa alltid at vi klarte det osv. Så før virket det som jeg var den personen som ikke brydde seg, mens han måtte kjempe for å beholde meg heletiden. I det siste har det forandret seg, det virker nesten som om vi har byttet roller.. fordi jeg ga oss nye sjanser hele tiden, uansett hvor usikker jeg var, og nå har jeg blitt bare mer og mer forelsket.

Det er litt vanskelig å forklare.. men jeg syns det er vanskelig å stole på han. Jeg drikker ikke. Han sa til meg at han hadde sluttet å drikke... En kveld fant jeg ut at han drakk, og det var ikke det at han drakk som gjorde meg så sint, men det at han nektet... da løy han en gang. Han sa at han slutta å røyke, men jeg fant ut at han røyka.. han løy igjen. Vi har vært veldig nær på å slå opp utrolig mange ganger, fordi han lyver hele tiden. Jeg mener ikke at det er gale i seg selv, for det er hans valg, men det at han lyver om igjen og om igjen. Jeg blir gal, siden han skjuler så masse. Hvordan kan jeg stole på han?
Jeg har hatt mine dårlige dager selv, der jeg har vært usikker og kranglete, men aldri løyet eller noen ting. En kveld flørta han med ei jente på msn.. han mente det ikke var slik.. Jeg ble utrolig såra da, og enda mer når han ble sur på MEG og fortsatte å forsvare seg selv. Til slutt gidde han seg og sa at han hadde ikke prata med henne på den måten om han visste at jeg så på.. Og etter det kan vi vel si at ja, jeg har blitt paranoid.

Jeg forstår ikke hvordan han klarer å gjøre sånne ting mot meg hele tiden, fordi jeg vet han ikke hadde likt det om jeg gjorde det mot han, så jeg hadde aldri gjort noe sånt. Jeg hadde aldri løyet, har aldri løyet, og jeg ser ikke på andre gutter engang. Bare når vi er ute sammen merker jeg når han ser på andre jenter, og jeg må alltid si sånn: jadaaa, bare se på dem du. men jeg er penere, sant? på tull, for å forsikre meg selv om at han syns det. Men han smiler og ler, og forteller meg at jeg er den peneste. Men jeg er så sliten.. jeg føler jeg må sjekke facebooken hans hele tiden, og mobilen hans.. jeg føler jeg må gå innpå msn hans også, for å se hvem som prater med han, og han sier at det er greit, og han prøver å fortelle meg nå når den og den jenta prater til han, sånn at jeg kan se. Han prøver å gjøre alt nå, for å vinne tilliten min tilbake. Men jeg klarer aldri å stole på han.. bekymrer meg hele dagen. Jeg føler at han har fått så mange sjanser, og jeg kunne ønske at han bare slutta å lyve å oppførte seg litt som om at han ikke er singel lengre, siden han ikke er det.

Jeg har flørta mye før selv, og jeg har slutta å prate med mange av guttevennene mine, fordi jeg vet at han blir sjalu selv om han ikke sier noe om det. Jeg har ofra mye for han også, men det virker alltid ut som at alt er min feil, og som om at han må forandre seg såå mye for meg. Men jeg forandrer meg jeg også, mye, for han. Han tar alltid opp de utallige gangene jeg har hatt lyst til å slå opp, men det han glemmer er at omtrent hver gang jeg har sagt det, så er det på grunn av at han har gjort noe som jeg ikke takler lenger.

Hva skal jeg gjøre? Jeg elsker ham, utrolig høyt, og jeg vet at han elsker meg også. Men jeg er så sliten. Vi har ett bra forhold også, og prater om alt. Men det virker som om at han ikke vil jeg skal ta det opp mere, fordi han virkelig har lært leksa si nå. men han har sagt det så utrolig mange ganger at jeg ikke klarer å slappe av.. Jeg vil bare stole på ham, og jeg vil bare at han skal forstå hva jeg mener. Jeg vil bare være lykkelig og ha det bra sammen med kjæresten min, og jeg er villig til å gjøre det som skal til for å stole på han igjen. Er bare utrolig redd for å bli skuffa igjen, for den følelsen jeg får når han skuffer meg er forferdelig.. Han er veldig pen også, så det er utrolig mange jenter som er "ute etter ham".. Vanskelig å forklare alt.

takk på forhånd:) fra en sjalu, bekymret jente..

Innsendt av jente 16 år
(redigert)

Svar:

Hei jente 16 år!

Jeg har ikke vansker med å forstå at dette forholdet gjør deg sliten og tapper deg for energi. Det er ikke bare avstanden mellom dere som oppleves vanskelig, men det er mistenksomheten. Du mener at han lyver, men kanskje prøver han virkelig å slutte å røyke og drikke, og sprekker av og til. Så vil han prøve å ikke skuffe deg. Tror du han hadde orket å vært kjæreste med deg hvis han hadde ønsket å flørte med andre jenter? Det er jo dessuten han som har prøve å motivere deg til å holde ut i forholdet mellom dere. Jeg tror du må tenke at det er deg han elsker, og at du dermed klarer å la være å sjekke hans mobil, facebook og msn da dette påvirker forholdet negativt. Et forhold skal preges av kjærlighet, åpenhet, ærlighet, frihet.. Jeg tenker du skal snu litt på flisa, og tenke på hva som binder dere sammen og hvordan dere skal dyrke kjærigheten enda mer. Dessuten så skal du styrke din egen selvtillitt med å fortelle deg at han elsker deg for den du er. Håper dere blir kvitt denne usikkerheten, og god sommer!

Hilsen helsesøster

< Tilbake