Dette spørsmålet ble stilt 15.5.2010 og ble besvart 19.5.2010.

Spørsmål:

For halvannet år siden innledet jeg et forhold til en gutt som er like gammel som meg. Vi har det helt perfekt sammen og krangler av og til slik som kjærester skal gjøre. Så kommer grunnen til at jeg skriver inn: Jeg tror jeg er for betatt av han. Og ja, det høres ut som et luksusproblem, men det er det da altså ikke. Jeg er så betatt av han at jeg blir deprimert når jeg ikke treffer han og at jeg gråter meg i stykker de få gangene han er sur på meg. Jeg har alltid vært livredd for at folk skal bli sure på meg, men nå som jeg har blitt ordentlig glad i en person, virker det som om hele verden faller sammen hver gang han ikke smiler. Jeg føler også at jeg ikke kan gjøre noen ting de helgene han er et annet sted enn meg, fordi han KAN bli sjalu, og det er jeg også livredd for. Som du sikkert skjønner har jeg så mange tanker i hode på en gang at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Det går ut over venner, skole, familie og alt annet jeg driver med, og alt dette bare på grunn av han. Det kan helt sikkert være hormoner inn i bildet også. Men jeg skulle bare ønske jeg kunne ha det gøy uten å være med han, og at jeg ikke tenkte så mye hele tiden.

Problem nummer 2 er at jeg er sjalu og misunnelig hele tiden uten noen som helst grunn. Han er så utrolig perfekt, og gjør det så bra hele tiden. Han er flink på skolen, sosial og pen. Jeg hadde også de kvalitetene en gang, men nå føler jeg at jeg gradvis mister dem hele tiden. Det eneste jeg klarer er å gå rundt å ha dårlig samvittighet eller være deprimert.

Jeg vet at hvis forholdet en gang tar slutt, så kommer jeg til å bli et totalnervevrak. Du vil sikkert råde meg til å selv gjøre det slutt, slik som foreldrene mine gjør hele tiden, men jeg kan love deg at det ikke hjelper det grann. "Du er alt for ung, det er bra å være singel også," sier dem, men for meg så er det faktisk ikke det. Jeg er mer fornøyd en noen gang når vi to er sammen og å gjøre det slutt er helt uaktuellt for meg.

Så spørsmålene mine er, hvordan kan jeg slutte å bekymre meg så mye? Er jeg for betatt av han? HVA SKAL JEG GJØRE? Bør jeg vurdere psykologhjelp?

Innsendt av jente 16 år

Svar:

Kjære deg.

Det du beskrivet virker veldig slitsomt for deg. Det kan virke som du ikke stoler på at du fortjener han. Videre at du ikke stoler på at du er bra, akkurat som du er. Når en er utrygg på egen verdi kan en "lett" bli svært opphengt i å følge med den andre. Så opphengt at en ikke klarer slappe av når en ikke har kontroll over personen.
Det er kjempevondt å ha det slik.
Derfor er det fint at du skriver om det og stiller spørsmål ved hvordan du kan få det bedre med deg selv.
Å komme med en oppskrift her blir vanskelig. Det er en fordel å snakke med noen om slike ting.
Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med helsesøster på skolen eller de som jobber ved helsestasjon for ungdom. Det kan være du vil ha god nytte av regelmesssige samtaler, slik at du får luftet de vanskelige følelsene og få med deg noen råd på veien.

Her finner du en side om sjalusi og tips for å håndere denne.

Jeg håper du finner ut av dette.
Lykke til videre : )
Vennlig hilsen helsesøster.

< Tilbake