Dette spørsmålet ble stilt 5.4.2010 og ble besvart 9.4.2010.

Spørsmål:

Jeg er 19 år og kjæresten min er 17. Vi har vært sammen i over et år nå og er veldig lykkelige. Problemet er sjalusi. Ingen av oss har grunn eller prøver å gjøre hverandre sjalu, men når vi går på fest vær for oss eller noe sånt kommer sjalusien av seg selv, og dette kan lett gå utover den andre, og fører til unødvendig krangling og dårlig stemning. Vi har snakket om hvor grensen går og hva vi aksepterer noe som vi er enige i. Men jeg blir sjalu når hun er aleine på fest eller bare med venner. Kanskje det har noe med at jeg har vært i et forhold før, mindre seriøst da, men uansett endte det med at hun flørtet med andre mens vi var sammen. Jeg har iallefall lyst å bli kvitt denne sjalusien så vi kan få et bedre forhold, uten unødvendig og teit frykt for å miste hverandre. Hva kan jeg/ vi gjøre? Jeg missliker sterkt at hun drikker også, siden det er lettere å være utro gå lenger da, selvom jeg er ganske sikker det ikke skjer siden hun ikke er den typen, men uansett kommer sjalusien. Hva kan jeg gjøre?

Svar:

Kjære deg.

Jeg skjønner det er slitsomt å bruke så mye energi på å være mistenksom. Det ER slitsomt!
For begge parter. Enten den ene eller begge er sjalu. Det berører begge parter og kan være ødeleggende for et forhold, som i utgangspunktet er flott og godt.
Litt sjalusi kommer en vanligvis ikke unna, men når sjalusien gnager og en ikke finner ro og tillit er det viktig å jobbe med det.
Det viktigste er at en jobber med tankene sine og spør seg selv om en virkelig har grunn til å være så mistenksom, eller om det hele handler om at ens egen fantasi har tatt over. Klarer en å tenke det før en tar helt av har en også mulighet å realitetsorientere seg selv.
Det er viktig å kunne snakke sammen om slike ting. I stedet for å feks blånekte og si som feks "jeg? Jeg er vel ikke sjalu. Det er i såpfall du som gjør meg sjalu" .
Videre er det viktig å ikke klandre den andre for egen sjalusi. Da overfører en sitt eget problem til den andre. Noe som jo blir feil.
Iallefall så lenge holder seg innenfor de normale grensene sammen med andre.
En må tore å slippe taket og stole på at partneren gjør gode valg. Likeldes tillate at partneren snakker og har det gøy sammen med andre.

Mange synes det er flaut å innrømme egen sjalusi. Fordi en ser på det som et svakhetstegn. Det er det ikke. Det er følelser de fleste av oss sitter inne med. I større eller mindre grad.

Ta gjerne en titt på følgende artikkel, om sjalusi.

Jeg håper at noe av dette kan være til hjelp, slik at dere blir mer avslappet i forhold til den andres bevegelser.
Lykke til videre med kjærligheten : )
Vennlig hilsen helsesøster.

< Tilbake