Dette spørsmålet ble stilt 16.3.2011 og ble besvart 23.3.2011.

Spørsmål:

mamma på 26 år. gift. i 8 år.
hei jeg lurer hvis dere kan hjelpe meg med litt god råd.
jeg er opprimelig fra utlanndet og har bod i norge neste 9 år.
jeg flyttet hit begrunnet at jeg ble forelsket og fant min drømme mannen. =)
i starten hadde vi det koselig å vi fikk et barn sammen. alt virket suverent bra.
Til han startet med mye tull. som eks. utroskap , hemlighetter som jeg ikke viste om.
løyner om benger osv. det alt sammen har gjort at jeg stoler ikke på han noen mere.
jeg er stresset bare om tanken at regninger som skal betales osv.

jeg er selv arbeidsledig å finner ikke noen jobb eller. ikke at jeg brøver ikke men at jeg bare får ikke jobb uansett hvor mange cv.jeg sender ut. jeg får ikke help fra nav. eller familien min.
so jeg er aleine her i norge.
vi klarer godt å ta vare på vår jenta sammen . hun har pappa og mamma som bare bor sammen .
men er ikke kjærester lenge.vi har ikke HVERT sammen i mange år.
men spenningen er der hver dag å hvertfal jeg har det ikke godt. jeg gleder meg ikke om at han skal komme hjemme etter jobb.
han gjør ikke noen spesielt eller her . han bare er en sofa gris . vi trener sammen alle tre. man hjemme sitter han å spiller på telefonen sin instendfor å snakke med meg.
eller gjør det som skal gjørers i et hjemm. rydde , vaske tøy , legge ungen , mate ungen osv. alle oppgaver tar jeg.
det skal jo vel ikke være son at en i ekteskapet må gjør alt sammen.?!?
jeg lurer på hvordan jeg skal jeg klare meg å komme videre uten at jeg mister ungen min eller at alle parter blir sinte på hverandre.
jeg er med og skape et trygt og godt forhold mellom oss to. at vi blir gode foreldre til vår jenta.
jeg er sikker på at hvis jeg skal legge fram at vi skilles. ta kommer hans sin mamma inn og vil ta ungen fra meg. sikkert fordig at jeg har ikke jobb.eller noen andre domme krunner. hun liker meg bare ikke. =( desverre.

jeg sitter her , hver dag med tanken at nåå er nok å jeg skal sier til han at han må flytte ut.
men ta kommer det å ende som sist. oo at vi skal jo brøve mere fordi datteren vår osv.
hvordan skal jeg forklare til han at nå er det nok , uten at jeg slipper tak i mine tanker . og er alt for snill mot han igjen.

vi har hat mange lange slitsome samtaler om dette. sist snakket vi om dette i fjord sommer. før vi flyttet til nye leiligheten .
ta sa jeg fra at dette her er nok . men han klarte å overbevise at at vi må brøve mere fordig vi har barn sammen.
han lovte alt verdens ting sammen . men har ikke oppfylt dem.
er det for mye å be. at han kunne hjelpe litt til i huset å ta av litt mere ungen sin også. ikke bare trening og spill.
vi satt opp opvagene til hverandre som at jeg tar klesvasken og han tar av kjøkkenet. men dette klarte han ikke en kang å følle med uten at jeg må mase..


ohhh.. håper at dere kan hjelpe meg litt. min historie er litt lang so nå blei jeg lei meg bare å skrive om dette...

tusen takk .
mvh. mamma på 26 år.

Svar:

Hei.
Dere har vært sammen i mange år og har kjent på ulike kriser i perioder. Sammen har dere en datter som dere begge ønsker skal ha det bra. Det er et godt utgangspunkt for et samarbeid.

Jeg får inntrykk av at du har prøvd å snakke med ham, men at du ikke føler at samtalene gir noe resultat. Ting fortsetter som før. Da er det lurt å bestille time hos familievernkontoret for å få hjelp til å snakke sammen. Slike samtaler kan være nyttig uansett om dere velger å bo sammen eller om dere flytter fra hverandre. Det er gratis å få hjelp og du kan selv ta direkte kontakt for en avtale.

Du er mamma til ditt barn og er den som sammen med barnets pappa bestemmer hvordan dere vil at omsorgssituasjonen til henne skal være. Det er det ikke bestemor som bestemmer. Hvis du og din mann er uenige og ikke klarer å bli enige på familievernkontoret, så må dere legge fram konflikten i rettsvesenet og få en avgjørelse. Det at du ikke har jobb betyr ikke at ikke du kan ha omsorgen for ditt barn.

Det kan være at du har rettigheter til stønad fra NAV. Disse rettighetene kan også oppstå etter et brudd hvis du blir den som får omsorgen for felles barn. Jeg anbefaler deg å be om avtale hos NAV og få snakket om din mulighet til å få hjelp til å søke arbeid og hvilke økonomiske rettigheter du kan ha i din situasjon. NAV kan blant annet tilby jobbsøkerkurs.

Håper svaret kan gi deg tro på at du kan få det bedre i din hverdag.

Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake