Dette spørsmålet ble stilt 6.9.2011 og ble besvart 12.9.2011.

Spørsmål:

Hei!

Jeg bor på en liten plass hvor alle kjenner alle.
Det er en bardomsvenn av meg som ikke bor så alt for langt unna meg.. Vi hang mye sammen før, men nå har vi ikke hatt så mye kontakt. Vi har aldri hatt noe kjærlighets forhold, likte hverandre kanskje litt da vi var mindre bare.. men ikke noe mer. Jeg har tenkt å ta kontakt med han, men har bare aldri gadd å gjøre det, tenkte kanskje det ville bli rart. Syntes det hadde vært godt å hatt en venn som kommer fra samme plass som meg liksom.

Vi har møttes i blandt, alltid har vi hatt det hyggelig sammen. Plutselig en dag er det han som tar kontakt med meg.. Han hadde vært på en fest. Jeg var hjemme og tenkte meg på fest, så jeg hadde også drukket en del.

Vi endte opp hos han på kvelden.Han var veldig full, mens jeg var bare full. Så hadde vi sex.. Han pratet mye, også ploppet det ut av munnen hans at han brukte hasj.

Så angret han seg og sa det var en kødd.. også avsløret han seg igjen. Han virket veldig frustrert..  Vi dro til en kompis av han, og der røykte de hasj, jeg tok ikke det.. Kvelden endte med at begge dro hjem vær for sei.

Han var veldig redd for at jeg skulle spre rykte videre, siden han ikke hadde sagt det til noen. Jeg har ikke delt dette med andre enn min store søster. Jeg har ikke fortalt historien til min bestevenninne en gang.. kommer ikke til å gjøre det heller.

Uansett.. Jeg tenker så mye på det som skjedde. Jeg har ikke endret syn på hvem han er, fordi han har alltid vært en liten rampe gutt, men god på innsiden. Jeg ønsker fremdeles å dele et vennskap med han, men vet ikke om det blir rart nå?

Han endte opp i feil miljø da han gikk på ungdomsskolen. Han ble venner med de største "bøllene" her fra. Derfor har han kommet borti det med hasjen. Han passer egentlig ikke inn i den gjengen han er i. 

Jeg tror han trenger noen han kan stole på og være seg selv hos. For meg virker det som han ikke har noen og har rett og slett mistet kontroll. Siden han var liten har han vært litt frustrert og havnet i trøbbel. En periode begynte han og legge på seg, men nå er han velltrent.. og da jeg var hos han, var han veldig opptatt av utseneet sitt.

Min konklusjon er at han har det vanskelig. Han vet ikke hva han vil og har tatt de vennenne han følte et lite innpass til. Han er tenkende og reflektert.. men havner ofte i mye trøbbel. Tror heller ikke at han føler innpass i familien. Han trener for å føle mestring/kontroll i noe.

SPØRSMÅL
Syntes dere jeg skal ta kontakt med han etter det som skjedde, eller la være? Han har ikke gidd et lyd av seg.. kan det være en grunn, eller er det at han ikke er interessert i å ha kontakt?

Tror dere han trenger noen? for jeg kan gjerne være der for han.. tenker ikke på forhold, men vennskap.

Har dere noe svar på hva han muligens tenker å har det?

Tror dere han har tenkt over det som skjedde mellom meg og han?

Mvh. Meg:)

Innsendt av jente 19 år
(redigert)

Svar:

Hei.

Utifra det du skriver her om din barndomsvenn, og hans situasjon, så tenker jeg det er viktig at du først og fremst beskytter deg selv, slik at du ikke selv blir dratt ned psykisk.  Slik du beskriver han, har han det helt klart ikke godt. Men hva han tenker har jeg ingen forutsetning til å si noe om. Jeg tenker at du helt klart kan være en god venn for han, men som sagt vær påpasselig med å beskytte deg selv oppi dette. Du kan også foreslå at han søker hjelp for å komme seg ut dette dårlige miljøet han er havnet i, og samtidig får hjelp i forhold til sitt hasjbruk og sine personlige problem som han sannsynligvis sliter med. Du kan da foreslå at han tar kontakt med sin fastlege som evt. kan henvise han videre. Det er ikke så lett for deg å hjelpe han utover dette.

Hvorfor han ikke har tatt kontakt med deg, er umulig for meg å si, da det kan kun bli ren gjetting fra min side. Det er det bare han selv som kan svare deg på.

Som du sikkert forstår så har jeg ingen formening om han har tenkt over det som skjedde mellom deg og han. Men om du tenker på og involvere deg som mer enn en venn, så vil jeg fraråde deg det, før han iallefall har søkt og tatt i mot hjelp, og får mer skikk på livet sitt.

Utifra det jeg har nevnt her, så må du selv tenke deg godt om hvorvidt du skal ta konakt med han eller ikke.

Lykke til : )
Vennlig hilsen helsesøster

< Tilbake