Dette spørsmålet ble stilt 31.10.2011 og ble besvart 3.11.2011.

Spørsmål:

Hei. Jeg er selv 26 år gammel, og kjæresten min er vel ti år eldre. Vi har vært sammen i 4 år nå, og det har til tider vært et ordentlig slit. Da jeg traff ham, visste jeg at han brukte litt amfetamin, røykte litt hasj og drakk litt. Altså, jeg trodde ikke at det var så mye at det var noe å bry seg om. jeg tenkte at det sikkert bare var en fase. Men etter at jeg var blitt ordentlig glad i ham, oppdaget jeg at det var et mye større problem enn først antatt.Amfetamin brukte han ca 5 ganger i uken, hasj litt nå og da, og han drakk når det passet ham. Han er musiker, og har derfor aldri hatt noen faste tider eller regler å måtte forholde seg til.
Ukedager når jeg skulle på jobb, satt han ofte oppe og drakk, speedet osv, før han dro på nachspiel rundt omkring, og lot meg våkne opp alene.
Han har sagt utrolig sårende ting til meg når han har vært ruset, uten å skjønne at det i det hele tatt sårer meg. Dette har jeg slitt med år etter år. Men heldigvis har jeg konfrontert han med det mange ganger, og til og med gått fra ham minst en gang i året. Dette fordi jeg har blitt drittlei.
Men saken er den at han har blitt flinkere på alle punkter etter hvert. Han er mer hensynsfull, og det virker nesten som om han ikke tenker de samme sårende tankene som før. Han er en god mann, og jeg vet at han elsker meg. Jeg har alltid elsket ham, men i det siste har følelsene dabbet litt av. Nå går de opp og ned hele tiden. Jeg er veldig glad i ham, og vi planlegger ofte fremtiden videre.
Selv om han sier at han skal slutte med narkotikaen, viser det seg gang på gang at han ikke klarer det. Det har blitt bedre, men langt ifra bra nok til at jeg vil ha et sånt liv.

Noen tips? Finnes det noen klinikker jeg kan få ham innlagt på? Han ruser seg jo ikke hele tiden, men i perioder blir det MYE. Han sier selv at han vil slutte, men jeg tviler på at han kommer til å klare det, med mindre han flytter.

Jeg har før øvrig flyttet til andre siden av landet for en periode, så jeg kan ikke følge med på ham daglig. Men heldigvis for det, for nå har jeg det godt.

Sånn erfaringsmessig, er det mulighet for at dette kan ordne seg? Kan jeg få han fri for narkotika, og få han til å drikke mindre? Jeg ønsker å ha et "normalt" liv, med en mann som kan ta seg et glass vin i ny og ne uten å måtte bøtte nedpå hver helg.

Svar:

Hei

Du beskriver en vanskelig situasjon, og vi skjønner godt at du føler at det har vært et slit i perioder. Personer som ruser seg kan ofte bli mindre kritiske til hva de sier og gjør, derfor kan de lett såre andre uten at de skjønner det selv. Dette gjør det dessverre ikke noe lettere for kjærester og andre pårørende, noe du selv har erfart.
 
Du skriver at du fortsatt er glad i ham selv om det har dabbet litt av den siste tiden, og at du ønsker deg en normal fremtid med en mann som har et normalt forhold til rusmidler. Spørsmålet blir kanskje om han er den mannen? Det er jo slik at det å få han til å slutte med narkotika og å drikke mindre er noe han må gjøre selv. Du kan være der, som en støtte, men han må selv gå gjennom hele den prosessen det er å endre vaner så drastisk som det høres ut til å være i hans tilfelle.

Hvor stor mulighet han har til klare det, er umulig for oss å si noe om. Rent generelt vet vi at det krever masse styrke, vilje og tålmodighet. Kort sagt; det er hans vilje som er avgjørende, ikke din. Vi la merke til at du skriver at du har det godt på den andre siden av landet hvor du ikke har mulighet til å følge med på ham daglig. Dette er kanskje noe som er verdt å tenke over. Dersom du føler behov for snakke med noen om din situasjon er du velkommen til å ringe oss alle dager mellom kl 11 -19. Du kan også diskutere din situasjon med et Veiledningsenter for pårørende.

Hilsen RUStelefonen 08588
www.rustelefonen.no 

< Tilbake