Dette spørsmålet ble stilt 30.10.2009 og ble besvart 4.11.2009.

Spørsmål:

Hei klara klok jeg er en gutt på 15 år som er veldig plagsom og tenker på livet fremover. Redd for alt osv. hva skal jeg gjøre med det ?

Svar:

Hei gutt 15 år!

Siden du skriver lite om deg selv og dine plager så blir svaret mitt også litt begrenset, men da du skriver at du er redd for alt så velger jeg å skrive litt om angst.

Det første jeg vil si til deg når det gjelder angsten du beskriver, så er det at angst er normalt å oppleve og ikke farlig! Angst er en av mange følelser vi mennesker har. Angst er en normal følelse og som har en livsopprettholdende effekt. Nemlig å varsle om at vi er i fare. Det å være engstelig er dermed ikke en indikasjon på at man sliter psykisk. Men mange sliter med noe som kalles irrasjonell angst, det er en angst som kommer i situasjoner hvor man ikke har noe å frykte og hvor ens ve og vel ikke er i noe objektiv fare.

Enhver type angst kjennes i kroppen omtrent som all annen nervøsitet (tørr i munnen, urolig mage, hjertebank, svetting, kvalme, tanker som flakker fra den ene katastrofetanken til den andre osv...). Det som er spesielt med denne typen angst, er hvilke situasjoner angsten utløses i og hvilke ledsagende katastrofetanker som får angsten til å øke inni kroppen.  Det er f.eks normalt å få hjertebank og munntørrhet osv hvis man skal forsøke å ta ordet i en samtale hvor man ikke er hundre prosent trygg på personen man skal snakke med.

Når den personen som er plaget av alvorlig angst begynner å bli intenst opptatt av sine egne ubehagelige kroppslige og emosjonelle reaksjoner, begynner han gjerne å frykte selve symptomene mer enn situasjonen som utløser dem. Man får angst for selve angsten. Jo mer urolig en blir, og jo mer kraftige symptomene blir, går man inn i en ond sirkel som gjerne øker intensiteten i de emosjonelle og kroppslige reaksjonene, inntil man ser en utvei, som kan være å unngå situasjonen.

Begynner man å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer man angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å gjøre noe lignende neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et SÅ stort handikap at man ikke tør å gå på skolen, ikke tør og ta bussen osv. og dette kan utvikle seg til at man til slutt ikke kommer seg ut av huset.

Mange mennesker har angst. Noen er generalister og går bredt ut. De kan være redde for alt og alle. Andre har spesialisert seg, for eksempel på helsespørsmål (hypokonderne), hva andre folk tenker og mener om dem (sosial angst), ulykker osv. Det som er felles hos alle angstpasienter er problemer med å tåle usikkerhet og risiko, og en tendens til å ville sikre seg 100 prosent, enten at man er frisk, at alle liker meg, at flyet ikke skal falle ned osv. Mange bruker mye tid på å forsøke å få kontroll på ting som faktisk er prinsipielt ukontrollerbare, for eksempel døden eller hva som foregår inni andre menneskers hoder, og man forsøker å forutse og unngå katastrofer. Dette medfører med nødvendighet at man bruker energi og tid på ting som gir liten avkastning.

Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre.

Du kan få mye informasjon ved å sjekke ut nettsiden til angstringen www.angstringen.no. Du kan også lese en bok som heter "Trange rom og åpne plasser", skrevet av Torkil Berge og Arne Repål. Den gir en god og lettlest beskrivelse av de mest vanlige typene angst og hvordan man selv kan jobbe med å redusere angst og fobi.  For å finne ut hva som er årsaken til problemene dine, er det nødvendig at du oppsøker en behandler.

Jeg vil også si at det er masse ha håp for at du skal få det bedre. Kognitiv samtaleterapi og gruppeterapi har vist seg svært effektiv i forhold til å redusere eller bli kvitt både angstproblemer og depresjon. Fysisk aktivitet har også en positiv effekt i forhold til denne type problemer. Regelmessig trening som for eksempel å gå en rask spasertur på 30-60 min. 2-3 ganger i uken, fører til mindre angstplager. Fysisk aktivitet virker positivt i forhold til psykisk helse selv om du ikke trener så mye at du har treningseffekt (får bedre kondis og muskler) av aktiviteten. Jeg anbefaler en kombinasjon av kognitiv samtaleterapi og regelmessig fysisk aktivitet ved sosial fobi.

Hva som er din grunn for at du har utviklet angst kan jeg ikke si noe om uten å vite mer om deg og din bakgrunn. Alle har sine egne grunner til at man utvikler angst. Hvis det er slik at du sliter med angst så er jeg sikker på at du kan få det lettere i dagliglivet ditt og mestre angsten din på en bedre måte hvis du oppsøker psykologhjelp. For å komme til psykolog trenger du henvisning fra en lege. Siden du er bare 15 år gammel må du få hjelp av noen voksne for å komme deg til fastlegen din. Du kan snakke med dine foreldre eller noen andre voksne du stoler på som f.eks. som rådgiveren eller helsesøsteren på skolen din. For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det. Behandleren din er avhengig av å få all denne viktige informasjon. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Fastlegen din vil kunne lytte til dine problemer og finne et passende tiltak til deg som f.eks. gruppeterapi eller individualterapi.

Hvis du vil lære litt mer om hvordan du kommer i kontakt med helseapparatet kan du gå inn på www.ung.no og hvis du vil lese litt mer om psykiske lidelser så kan du gå inn på www.psykisk.no

Håper dette var til hjelp for deg og at du skaffer deg hjelp hvis du føler at du trenger dette.

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake