Dette spørsmålet ble stilt 16.12.2009 og ble besvart 17.12.2009.

Spørsmål:

Hei der...

Jeg føler meg ganske så dårlig for tiden. Jeg er utrygg og redd, men vet ikkke hvorfor. Jeg sliter med å gå turer med hundene om natten - jeg er redd!
Jeg tror ikke på sånne dumme barnslige ting som monstre og spøkelser, men jeg er redd for andre ting slik som: kidnapping, overgrep og andre gærniger der ute som er ja... gærne.
Jeg sliter med å sove om natten, jeg klarer ikke å konsentrere meg på skolen, klarer ikke å være alene hjemme lenger uten å være redd for vær eneste billyd som kommer.
Før var ikke dette noe problem i det hele tatt!
For ett par uker siden hadde jeg en fæl drøm som virket så utrolig ekte!:
Jeg ventet på å bli hentet til musikken for å dra på øving, da det kom en utrolig fin svart bil kjørende inn i innkjørselen. Men ut kom det ingen jeg kjente, men to menn i besj-fargede frakker. Den ene var skallet og den andre hadde en svart hatt på seg.
Jeg spurte hva de ville og de sa at de var fra skattemyndighetene og måtte snakke med noen av mine foreldre, så jeg slapp dem inn. Da de var inne og skulle til å snakke med mamma, trakk begge to en revolver. som de siktet på hver av oss etter tur. Så sa de at vi skulle legge oss ned på gulvet og ikke røre oss. Alle la seg ned, mens de minste ungene skrek (3 år og 11 måneder) begynte den tykke med den svarte hatten å gjennomsøke huset etter flere, mens den høye og skallede ble igjen med ladd revolver rettet mot oss. Jeg fikk kommet meg løs og gikk stille opp trappen til PC'en min der jeg sa til min bestevenn hva som skjedde i huset via MSN. Jeg fortalte adressen og at han måtte ringe til politiet - hva han gjorde egentlig vet jeg ikke. Jeg letet etter min egen mobil og fant den knust på stuegulvet. Så begynte den skallede og skyte etter treåringen som sprang livredd rundt og lette etter mamma - så våknet jeg.
Etter den drømmen sliter jeg med å gå til skolen i mørke. Jeg kan enda se for meg bilen som svingte opp i innkjørselen, de to mennene som kom ut og når de trakk våpnene sine. Noen ganger føler jeg att jeg ser de samme mennene når jeg skal hente lillebroren min (3) i barnehagen og slik. Mannen med hatten og frakken og alt det der. Jeg går alene rundt på skolen, alltid nært en lærer som har innspeksjon os slikt.
Er det noe jeg kan gjøre for å motvirke dette? Jeg er redd.
Jeg tør ikke en gang og lufte bikkja fordi at det alltid er noe som lusket i busken (som viste seg å være en skogskanin).
Jeg orker ikke en gan å spille World of Warcraft når mine foreldre ikke er her. Først trodde jeg det var dårlig samvittighet for at jeg ikke var mer med familien, men så innså jeg at det var FRYKT.
Ingenting hjelper! Hva kan jeg gjøre egentlig? Plis gi meg svar!
Hilsen en engstelig gutt på 11 år..

Svar:

Hei

Det høres ut som du for tiden er veldig engstelig og redd, og at denne angsten hos deg er noe som går utover mye av din hverdag og livskvalitet. Men det skal ikke være slik at du skal gå rundt å være nervøs og engstelig. Det blir for slitsomt. Jeg tenker derfor at det er viktig at du snakker med noen voksne om hva du er redd for. Slik at de kan hjelpe deg og trygge deg. Det er altlid godt å ha noen å snakke med når man er redd. Jeg anbefaler deg å snakke med dine foreldre om dette. Hvis du ikke vil det så kan du snakke med helsesøster på skolen der du går. Helsesøster kan også hjelpe deg slik at du ikke blir så engstelig som det du er i dag.

Det du beskriver her er sånn som det er vanlig å ha det når du er husredd og mørkredd. Når du beveger deg fra mørke og ut i lyset blir du mer synlig og det skaper ekkel følelse hos deg. Det er svært vanlig å være mørkeredd/husredd. Mørket gjør at vi mister oversikten over omgivelsene vi har omkring oss. Da er det lett å fantasere om alle ting som i verste fall kan finnes der i mørket. Og når du begynner å tenke redde tanker er det alltid fryktelig mye verre enn i virkeligheten. Husk på at nesten alltid er alt helt trygt omkring deg. For å bli mindre redd, kan du trene på at det er helt ufarlig å gå fra mørket og ut i lysere rom.

Jo mer du øver deg, jo mindre redd blir du. Du kan begynne med å ta små turer på egen hånd og gå rolig rundt i huset når noen rom er mørke og noen er lyse.  Du må regne med å kjenne at du blir redd, men hvis du klarer å tåle den ubehagelige følelsen av frykt helt til den gradvis går over av seg selv uten å flykte, er du på riktig vei. Sett deg mål for større og større utfordringer, og gi deg selv ros når du har oppnådd målene dine. Det skal være såpass at du kjenner at du får hjertebank og føler deg passe utrygg - ikke helt opp mot panikk, da har du gått for fort fram. Gi deg tid, og gå trinnvis fram og begynn med noe som du tror du kan klare og øk på med utfordringer etterhvert.

Husk at angst ikke er farlig! Ikke bekymre deg for alt dette. Du har ingen grunn til å verken frykte å bli kidnappet eller overgrep! Et råd jeg vil gi deg er å forsøke å ta et valg om å ikke bekymre deg over ting du ikke kan gjøre noe med. Som f.eks overgrep eller kidnapping. Det betyr ikke at du skal oppsøke farer, men at du velger å bekymre deg over ting du kan gjøre noe med. Mange som har problemer av et eller annet slag, synes det er fryktelig vanskelig å snakke om problemene sine eller de håper å bli sett, forstått og at noen skal skjønne hva de sliter med. Det er med dette som alle andre ting; alt går lettere med litt øvelse. Jo mer du tør å hoppe i det og åpne opp og snakke om det som er vanskelige tema, jo lettere kommer det til og bli å snakke om dette etterhvert.

For å få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Dessverre er det ikke slik at foreldre, lærere, leger, psykologer eller andre mennesker kan gjette hvordan du har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Hvis du synes det er vanskelig å forklare dette for andre, så kan du begynne med å vise det du har skrevet til de som skal hjelpe deg. Jeg håper at du kan snakke med dine foreldre om hva du re redd for og hva du sliter med. Din mor og din far vil ta deg på alvor og sørge for at du får hjelp slik at du blir tryggere på sikt. Jeg er sikker på at du med riktig hjelp og støtte vil blir tryggere på sikt og igjen tørre å gå ut med hunden når det mørkt og igjen tørre å spille WoW selv om du er alene i huset.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe barn og unges kontakttelefon nr. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Ikke gi opp! Husk at det kommer til å bli bedre hvis du oppsøker hjelp. Lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake