Dette spørsmålet ble stilt 14.1.2010 og ble besvart 18.1.2010.

Spørsmål:

Hei :)
Jeg har et lite problem som jeg egentlig føler at blir et stort problem fordi det påvirker alt jeg gjør, jeg tenker at jeg skal dø hele tiden, idag så jeg meg selv bli kjørt over, jeg skulle bare gå over veien også var det akkurat som bilen bare var der og jeg datt, jeg kjente liksom at beina mine sklei. bare jeg har litt vondt et sted tenker jeg at jeg kommer til og dø, jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre. jeg legger meg liksom om kvelden og tenker at jeg ikke våkner i morgen. jeg er sikkert bare ekstremt hypokonder eller noe, men det plager meg, det er ikke noe moro i det hele tatt, blir helt sliten av det, sover dårlig på grunn av det også. jeg tenker kanskje jeg dør på grunn av jeg tenker på at jeg skal dø hele tida, er det mulig?
Hilsen døds jenta :)

Innsendt av jente 17 år

Svar:

Hei

Nei det er ikke mulig å dø bare fordi man tenker på at man skal dø! Man kan tenke på hva man vil uten at det skjer fordi vi mennesker har IKKE det som kalles magisk tenkning. Dersom jeg har hatt det så ville jeg vunnet i Lotto hver helg bare fordi jeg tenkte på at jeg skulle gjøre det. Jeg har et veldig kort råd til deg og det er at du forsøker å tenke på hvor mange ganger du har tenkt på noe du ønsket skulle skje og hvor mange ganger det ønsket faktisk skjedde. Jeg er sikker på at du da kommer fram til at det er sjeldent eller aldri at dine tanker var nok til at ønsket skulle gå i oppfyllelse. Så hvordan blir det dersom du bruker denne logikken på din redsel for at tanker om døden skulle medføre død?

Det du forteller her kan minne om det som kalles dødsangst. Å ha dødsangst eller angst for døden, er noe som svært mange mennesker har opplevd. Mange har slike redsler/angster i yngre alder. Andre igjen kan få det senere. Å ha angst for døden er også en av de formene for angst som er "normalt" på den måten at alle SKAL dø før eller siden, og dette er følgelig en angst som i så måte handler om noe reellt. I motsetning til andre angstlidelser som er basert på en irrasjonell angst for et objekt eller en situasjon ikke innebærer en reell fare for liv og helse.

Så er det de som har en overdreven angst for døden og sykdommer, og som hemmes i sitt dagligliv av dette. Du tilhører kanskje denne gruppen. Denne typen angst med fører mye depressivt tankeinnhold da man tenker over en slutt som man faktisk ikke kan gjøre noe med for å stoppe. I hvertfall ikke med dagens teknologi.

Jeg kan ikke gi deg en oppskrift for hvordan slutte å tenke på døden og være redd for sykdommer, da døden er noe som alle må forholde seg til. På samme måte som fødselen. Alt som starter har en slutt, i hvertfall når det kommer til levende organismer. Det på en måte det fine med livet, men også livets bakside. Jeg tror det ville blitt kjedelig og slitsomt å levd for evig. Men jeg kan gi deg noen tips for hvordan du kan lære deg å forholde deg til tankene om døden på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Du kan selvfølgelig bestemme hva du tenker. Det er det fine med å være menneske, at vi kan påvirke vår enge tankegang og dermed påvirke våre egne følelser (f.eks angst) og vår atferd. For å illustrere dette så anbefaler jeg at du låne eller kjøper en bok som heter "Sjef i eget liv". Denne er skrevet at psykiater Ingvard Wilhelmsen fra Bergen. Denne boka omhandler hvordan mennesker forholder seg til bekymringer og igjen utvikler angst eller frykt for slike bekymringer. Du er på et vis bekymret/angstfull for døden, og du vet at du skal dø. Men - du kan faktisk legge vekk denne bekymringen, men da må du BESTEMME deg for å legge den vekk. Bestemme deg for at dette er noe som du ikke vil tenke på eller la påvirke dit eget liv. Døden er noe som vi ikke kan forutse, samtidig som alle levende individer skal dø. Dødsangst er for så vidt på sin plass, men det nytter ikke å bruke sin egen tid og energi på å fokusere på noe som vi ikke kan gjøre noe med. Ingen kan forhindre døden uansett, men det er usannsynlig at dette skal komme nå. De er f.eks veldig usannsynlig at du kommer til å dø i en flystyrt. Det er farligere å gå over veien eller kjøre bil. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden, kreft eller sykdom. Da dette ikke er noe du får gjort noe med i dag.

Poenget er at det ikke er noen vits i å bekymre seg over ting eller situasjoner som du ikke kan gjøre noe med. Forsøk heller å være bekymret for ting du kan gjøre noe med. Ting som du kan påvirke. Det eneste som er sikkert i livet, hvis man ser kynisk på det, er at man blir født og så dør man på et eller annet tidspunkt. Du kan selvfølgelig unngå mange situasjoner som i dag er forbundet med noe fare (slik som fly/båt/bil), men da innskrenker du livet ditt mye og mye av kvaliteten i livet forsvinner. Fokuser heller på hvordan du kan nyte livet ditt enn å bekymre deg over ting som du ikke kan gjøre noe med.

Mange oppsøker hjelp, og klarer å komme seg ut av dette ved å ha samtaler med en psykolog eller annen terapeut som har erfaring med å jobbe med personer som har angst. Det å få snakket om dette problemet med en profesjonell terapeut, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste. Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.

Den beste måte å komme i kontakt med med en psykolog på ved en poliklinikk er om du kontakter fastlegen din. Den beste måten å skaffe seg hjelp på er å kontakte fastlegen din. For å finne ut hvem som er din fastlege, eller velge deg en ny, kan du ringe fastlegetelefonen tlf 81059500 eller ved å gå inn på denne linken: helfo. Fastlegen kan henvise deg videre.

Jeg ønsker deg i alle fall lykke til framover, og håper at din dødsangst blir mindre og mindre etter som tiden går. Jeg er enig med Wilhelmsen i at det er tungvint å skulle bruke energi på bekymringer for forhold som en ikke kan gjøre noe med. Døden er vel nettopp et slikt forhold? Jeg håper det vil hjelpe deg å snakke med noen, og om du ikke velger å oppsøke en terapeut, så vil jeg be deg om å finne en annen voksen person i din nærhet som du kan bruke som en støttespiller og samtalepartner. På den måten kan du få hjelp til å endre på din engstelighet knyttet til døden.

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake