Dette spørsmålet ble stilt 3.3.2010 og ble besvart 10.3.2010.

Spørsmål:

Hei! jeg er en jente på 13år, og jeg er livredd for og være hjemme alene, vi bor i et hus som er veldig gammelt. Og det er veldig skummelt der. Jeg klarer ikke og være hjemme alene fordi jeg tror at noen ser på meg hele tiden. Bestefaren min er død så hver gang jeg føler at det er noen som ser på meg tror jeg at det er bestefar, men jeg vet jo ikke.I huset vårt har vi en trapp med en dør ve siden av, og jeg er livredd for og gå dær, så når jeg skal gå opp da springer jeg for harde livet. Jeg har noen problemer med forbi, jeg tror hele tiden at jeg skal dø. Jeg gikk rundt i 3år og trodde at mamma var en mann i forkledning som skulle forgifte meg, når hun ga meg mat eller vann. Så jeg er ikke helt trygg på henne, selv om hun er min egen mor. Jeg har aldri stolt helt på henne.
Og jeg ser for meg at jeg kommer til og dø imorgen, men jeg lurer alltid på hva vennene mine ville si hvis jeg var død. Jeg er også livredd for edderkopper jeg har for ekempel besvimt fire ganger av edderkopper, og hvis jeg ser en på bilder, eller noe sånt begynner jeg og skrike. Jeg er også ekstremt redd for rom uten vinduer, eller som er ganske små.
Jeg tørr ikke og gå inn i heiser uten glass eller vindu.
Da jeg var liten var Faren min en alkoholiker, han har hadd barn me foskjelliige damer. Og han har slått meg og mamma, han brukte og ta meg me på puber og der hvor de var fulle. Jeg og mamma forlot han, og han har fått ett nytt barn me en dame. Jeg har hatt litt problemer med menn, jeg stoler ikke på noen, og jeg er veldig redd for at noen skal slå meg. Faren min har også ganske mange venner som man ikke burde snakke med. Det er en spesielt som sier at han kjente faren min veldig godt, men mamma sier at jeg aldri må snakke med han eller noen andre, fordi de bruker stort sett og være full eller noe sånt. Og jeg føler at det hele tiden er noe galt med meg.

(redigert)

Svar:

Hei,

Du forteller om frykt for å være alene hjemme, og en følelse av at noen ser på deg hele tiden. Du nevner at du tror det kan være din døde bestefar som ser på deg. Videre kommer det frem at du aldri har stolt på moren din, og slik jeg forstår deg har ikke din far vært til å stole på. Du forteller om angst for edderkopper og for heiser.  

Jeg ser av innlegget ditt at du har mange spørsmål, men du stiller ikke et bestemt spørsmål. Du avslutter med å si at du hele tiden føler at det er noe galt med deg. Det er ingen god følelse å ha, men det er en følelse en kan få når de rundt en opptrer på måter som er vanskelige for barn og ungdom å forstå.

Jeg velger å si noe om det du har tatt med i innlegget ditt og noe om hva du kan gjøre med det

Når du tror at du blir sett på, og du tror at dette er bestefaren din som er død, er nok dette forbundet med overtro. Det er ingen naturlig forklaring på at en som er død skal kunne se oss. Men når du har begynt å få slike tanker, kan tankene ofte være vanskelige å bli kvitt. Det beste du gjør, er å bestemme deg for ikke å tenke slik. Hvis du slipper til slike tanker, skremmer du deg selv, akkurat som du også skremmer deg selv når du må løpe forbi døren i trappen. Prøv å ikke gi etter for å løpe. Sjekk hva som skjer hvis du ikke løper. Vær modig.

Det kan også hjelpe å ha noen hos deg hvis du må være hjemme uten moren din. Kanskje du kunne ha en venninne der, av og til i hvert fall?

Det virker som din engstelighet kan komme av at du er blitt utrygg på de voksne rundt deg. Du sier ingenting om hvorfor du ikke stoler på moren din, men du forteller at dere måtte flytte fra faren din fordi han drakk og slo. Om dette er grunnen til at du har problemer med menn, kan jeg ikke si noe om ut fra det du skriver, men også her gir du uttrykk for utrygghet.

Du bør snakke med en voksen som kan hjelpe deg, støtte og forklare deg hvordan du skal hjelpe deg selv. Det er ingen grunn til å gi etter for ubestemt frykt for noe du ikke vet hva er. Du kan for eksempel gå og snakke med skolehelsesøster.

Frykt for edderkopper og trange rom, går det an å få terapi for. Helsesøster kan hjelpe deg med å søke om dette.

Det viktige for deg som er så ung, er å lære deg selv at du ikke må skremme deg selv, og at det du tror og tenker, ikke er det samme som at det finnes. Noe er det viktig å passe seg for, for eksempel mennesker du ikke kjenner og som virker upålitelige. Det kan du ta kontroll med, og det kan lønne seg å begynne allerede i dag.

Jeg ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake