Dette spørsmålet ble stilt 3.2.2010 og ble besvart 9.2.2010.

Spørsmål:

Hei,

jeg sliter med agorafobi med panikkangst (muligens også noe sosial fobi). Jeg har en god terapaut og tviler ikke på at jeg vil få orden på ting igjen snart, men jeg lurer på et par ting som jeg ikke vil spørre terapauten om.

Er agorafobi (evt. også sosial fobi) en kronisk tilstand?
Jeg har lest på et par nettsider at det er det, men det virker som om forskjellige psykologer er uenige.

Om det ikke er kronisk. Hvor stor sjanse er det for å bli "kurert"?
Med andre ord, hvor stor sjanse er det for at jeg må gå igjenom dette helvetet med gjevne mellomrom resten av livet.

Innsendt av jente 21 år

Svar:

Hei jente 21!

Hyggelig å høre at du går i behandling og får hjelp for dine problemer!

Ordet agorafobi betyr frykt for åpne plasser, men omhandler langt mer enn dette. Det kan dreie seg om angst for å gå over åpne plasser alene, gå i butikken alene og ta buss eller tog alene. Det kan også arte seg som redsel for å være i forsamlinger/folkemengder, eller frykt for å bli "innestengt" i en situasjon uten muligheter for å kunne komme seg ut av den, f.eks. som det å sitte i bilkø. Et hovedsymptom er at agorafobikerne bare holder seg til trygge steder og/eller personer de kjenner godt og er trygge på. Det å gå ut/reise alene og det å være i situasjoner der man får følelsen av og bli innestengt eller tilbakeholdt kan skape angstanfall eller bekymring og uro for å få anfall. Agorafobi, i likhet med andre angstformer kjennes i kroppen omtrent som all annen nervøsitet (tørr i munnen, urolig mage, hjertebank, svetting, hodepine, oppkast, tanker som flakker fra den ene katastrofetanken til den andre osv.) Angsten merkes gjerne første gang i en vanskelig, stresset livssituasjon. Den første angstopplevelsen oppstår plutselig og uventet. Av frykt for å få anfall igjen, begynner personen gjerne å unngå flere situasjoner utenfor hjemmet og man kan komme inn i en ond sirkel.

Agorafobi er på ingen måte en kronisk tilstand hvis du som pasient deltar aktivt i terapien, ikke tilbakeholder viktig informasjon om deg selv og gjør de oppgavene som blir utdelt av eller gjennomført med din behandler.

Når det gjelder behandling av agorafobi uten panikkanfall er den mest effektive behandlingsformen det som kalles eksponeringsterapi. Dette består i at man utsetter seg (eksponeres) for de situasjoner som fremkaller angsten. Det viser seg at dersom du tåler å være i en situasjon der du føler angst, vil angsten etter hvert avta. Dette vil ofte være lettere å gjennomføre dersom du kan være sammen med en du stoler på og som er kjent med problemet. Utfordringene bør bli større etter hvert, men selvsagt ikke være større enn at man kan klare å gjennomføre et slikt opplegg.

Mens man kan få god hjelp av medikamenter for å takle panikkanfall, er dette til liten nytte mot en ren agorafobi. Særlig beroligende medikamenter (eller alkohol) kan ødelegge effekten av slik behandling. Dette er en nokså krevende behandling ettersom du må tåle å kjenne på din egen angst, men det er altså på denne måten du har størst sjanse til å bli bedre. Samtidig er det viktig å ha en du kan snakke med om de angstreaksjonene du får og som kan støtte og oppmuntre deg til å gå videre.

Jeg vil anbefale deg å sjekke ut nettsiden til angstringen www.angstringen.no. Man kan også lese en bok som heter "Trange rom og åpne plasser", skrevet av Torkil Berge og Arne Repål. Den gir en god og lettlest beskrivelse av de mest vanlige typene angst og hvordan hun selv kan jobbe med å redusere angst, nervøsitet og fobi.

Du kan også jobbe på egenhånd med bekymringene og nervøsiteten sin på andre måter. Fysisk aktivitet har her vist seg å ha veldig god effekt på angstlidelser og psykisk helse generelt. For at det skal ha positiv virkning bør det helst skje regelmessig noen ganger i uken og vare minst en time hver gang. Ulike former for avslappingsteknikker kan også være til hjelp for å få mindre uro og angst i kroppen. Det finnes CDer som kan hjelpe deg å slappe av og disse kan skaffes på biblioteket, hos bokhandleren eller bestilles via internett.

Det er viktig å understreke at angst er normalt å oppleve og ikke farlig! Angst er en av mange følelser vi mennesker har. Angst er en normal følelse og som har en livsopprettholdende effekt, nemlig den å varsle om at vi er i fare. Litt angst er naturlig og vanlig og man skal ha. Det er kanskje dette enkelte mener når de sier at angsten din aldri vil forsvinne helt. Når du har det vanskelig kan du også ringe støttetelefoner og snakke med noen når du har behov for dette. Problemer føles alltid litt mindre når man deler dem med noen og kan hjelpe deg å  få ting litt på avstand og få tømt tankene og følelsene sin litt. For eksempel kan du ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Du vil kunne snakke om alle slags problemer og tjenesten er anonym. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud  for alle mennesker, uansett alder. Det er gratis å ringe. Du kan også ringe Røde kors sin hjelpetelefon for barn og ungdom på tlf: 810 333 21. Denne tjenesten er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 20.00. 

Håper dette var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake