Dette spørsmålet ble stilt 30.12.2009 og ble besvart 31.12.2009.

Spørsmål:

Hei
Jeg er en jente på 18 år, har ingen kjent sykdom i min famiie, bortsett fra litt angst og slik. Jeg er så redd for å få hjertestans, er ikke noe som plager meg hele tiden, men er tanker som kommer og kan bli veldig sterke når de først er der, som akkurat nå. Jeg får ikke sove, ligger bare å kjenner etter, og noen ganger tror jeg jeg får ekstraslag. Jeg vet at hjertet kan virke rart når en ligger og er livredd, holder pusten og kjenner skikkelig etter, og jeg vet jeg ikke er alene om disse tankene, men er så slitsomt når det står på som sagt. Jeg røyker ikke, drikker ikke og har ingen kjent hjertefeil i min familie, men jeg trener ikke og er kanskje litt for glad i godt og peppes pizza ... Jeg skal legge om livsstilen min, men helt ærlig, bekymrer jeg meg unødig når det gjelder hjertet? Hadde perioder før da jeg var helt livredd, legen min tok EKG på meg og har lyttet på hjertet mitt flere ganger for å roe meg ned, alt var bra, men det er nesten to år siden EKGen, og mye kan vel skje da ...?
Jeg håper legen kan ta seg tid til å forklare meg litt om dette, og om jeg egentlig trenger å bekymre meg sånn som jeg gjør.
Og en ting til, jeg blir veldig uvel når jeg reiser meg brått, det liksom dunker og gjør litt vondt i hodet noen sekunder, og føler meg andpusten og svimmel. Noen ganger er det så ille at jeg blir redd for å reise meg og det blir til at jeg unngår det så langt som mulig. Er dette bare lavt blodtrykk? Og enda en ting, kan du kanskje forklare meg hva slags symptomer jeg bør være på utkikk etter for å vite det dersom noe kanskje er galt med hjertet mitt? Redselen for å dø fra min kjæreste og familie er faktisk så stor at det hindrer meg fra å gjøre det jeg vil noen ganger, får tanker som "Det er ikke vits i å glede meg til ditt og datt om en måned, jeg lever kanskje ikke om så lenge likevel". Som du sikkert forstår har jeg helseangst, det godtar jeg for slik har jeg alltid vært, og opp gjennom årene har jeg fryktet mang en plager. Jeg mistet pappaen min for noen måneder siden, og dette kom helt uventet og som et enormt sjokk på meg og hele min familie, og psyken har ikke akkurat blitt bedre etter dette nei. Jeg antar du som svarer vil råde meg til å oppsøke helsesøster eller noe, men det er ikke aktuelt da jeg ikke går på skole, jeg vil ikke ringe noen heller. Jeg tror ikke det er nødvendig og jeg er dessuten redd mine tanker ikke er "ille nok" hvis du skjønner, men det hadde vært veldig fint å fått et litt utfyllende svar på dette som jeg kanskje kunne roe meg litt på. Jeg vil ikke at det skal være slik at hver gang kjæresten min snakker om fremtiden vår sammen, og hvor mye han gleder seg til å bli gamle sammen osv, noe som er hver dag, så skal jeg bare få tanker som at noe forferdelig skjer med en av oss og at vi gleder oss forgjeves. Han er klar over hvordan jeg har det, og han er utrolig støttende og sånn,og lover meg flere ganger daglig at alt går bra og at vi får et laaaaangt og lykkelig liv sammen, men hvordan kan han love det, det er ingen garantier i livet for at vi alltid er trygge. Hvis jeg bare var halvparten så rolig og positiv som han hadde alt vært så bra! En hverdag med litt mindre katastrofetanker hadde vært så deilig, hadde vært fint med noen tips til hvordan jeg kan kontrollere tankene mine litt bedre også når de fæle tankene kommer.

Tusen hjertelig takk for svar, jeg setter kjempepris på siden dere, som hjelper så mange!

Hilsen J18

Svar:

Hei.

Sykdom og død kan komme brått på oss, og dersom det rammer på en slik måte gjør det de pårørende ofte usikre på sin egen helse og sitt eget liv. Veldig ofte er det tilfeldigheter som spiller inn når alvorlig sykdom eller død inntreffer hos særlig yngre mennesker. Likevel vet vi at noen mennesker, også yngre, er mer utsatt for alvorlig sykdom enn andre. Når det gjelder hjertesykdommer er det hjerterytmeforstyrrelser og kransåresykdom, samt hjertesvikt, som er de vanligste årsakene til død. Hos yngre er kanskje rytmeforstyrrelser det aller vanligste, men det er likevel svært få yngre som får dette, befolkningen sett under ett. Dersom det er familiehistorie på tidlig hjertesykdom eller hjertedød, evt om noen bare har falt om eller dødd uten åpenbar grunn, er dette ting som man også bør være obs på i forhold til andre i familien. Du forteller at du kommer fra en familie uten særlig opphopning av sykdom, og dette er definitivt et godt utgangspunkt for god helse, fordi vi dessverre vet at endel sykdommer har en arvelig komponent. Videre er en sunn livsstil noe som ikke garanterer oss, men bedrer sjansen for en god helse og et godt liv videre.
Ekstraslag fra hjertet er noe alle opplever og er i seg selv ikke farlig. Ved et ekstraslag kan man kjenne at hjertet "bobler" litt, fordi, det slaget som kommer etter et ekstraslag er spesielt kraftig og sender ut ekstra mye blod i kroppen. Dersom man er mye plaget med hjertebank og "bobling", kan man evt henvises til hjertespesialist for langtidsregistrering av EKG.

Dersom man ellers er frisk og ikke har brystsmerter under anstrengelse eller opplever uforholdsmessig tung pust i aktivitet, er ikke EKG noe man trenger å ta med jevne mellomrom.

Om man svimler eller det svartner for øynene når man reiser seg brått, skyldes dette nesten alltid blodtrykksfall. Enkel medisin er at man tar det forsiktig når man reiser seg, og passer på å drikke nok. Noen medisiner kan også gi blodtrykksfall på denne måten. Blodtrykksfall kan testes av fastlegen ved en såkalt ortostatisk blodtrykksmåling.

Du skriver at du frykter alvorlig sykdom og død i en slik grad at det virkelig går utover livskvaliteten din. Du bruker ordet "helseangst" om tankene dine, og for meg høres det ut som om du treffer spikeren på hodet med nettopp dette begrepet. Som du skriver, har man dessverre ingen garantier i livet, og du har nettopp mistet pappaen din. Det er klart dette vil prege deg i en tid fremover, og det er helt naturlig at du tenker over din egen helse. Likevel er det slik at du tenker så mye på sykdom og død at fokuset nesten utelukkende dreier seg om dette. Når man har slike tanker, kan det være greit å snakke med noen, selv om du skriver at du ikke vil det. Endel psykologer og psykiatere behersker en teknikk som kalles kognitiv terapi, og som går ut på å endre litt måten man tenker på - nemlig bort fra "verstefallstenkning" og over på mer relle alternativer. F.eks. som at et stikk i brystet mest sannsynlig ikke er et hjerteinfarkt, men rett og slett bare et lite stikk fra en muskel eller annet, og som gikk over like fort som det kom. Mange har svært god nytte av slik behandling, og man kan ta kontakt med psykolog direkte eller via fastlegen, om man vil det.

Som sagt, for meg høres det ikke ut som om du har noe mer å frykte i forhold til helse enn hvilken som helst annen. Det å leve sunt er viktig, både for livet her og nå, men også for å redusere risikoen for fremtidig sykdom. Mitt råd er derfor at du prøver så godt du kan å fokusere vekk fra tankene om at det verste som kan skje, virkelig er det som vil skje, og heller fokusere på at du ikke kan være forberedt på alt, at unge mennesker generelt har svært liten risiko for alvorlig sykdom og død og at små symptomer som ikke er vedvarende, aller, aller oftest ikke har noen farlig årsak.

Hilsen legen

< Tilbake