Dette spørsmålet ble stilt 19.1.2012 og ble besvart 26.1.2012.
Spørsmål:
Heisann!
Jeg er en jente på 15 år, som har et stort problem!
Jeg blir dårlig når jeg ser blod. Jeg blir ikke dårlig når jeg ser mensen blode. Men vist jeg slå hull i hode, eller skraper meg. Jeg blir kvalm og svimmel..
Når jeg skal ta blodprøver, så er jeg enormt redd. Hver enste gang som jeg huske har jeg blitt dårlig, helt siden jeg var liten har jeg besvimt av å se blod.
Jeg klarer ikke dette. jeg er veldig redd for å besvime også. Vi jeg ser blod noen plass må jeg snu med og tenke på noe annet. Jeg blir utrulig dårlig og må bare legge meg ned i bakken. J
Jeg klarer bare ikke dette lenger. Jeg ser blod over alt føler jeg.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Foreldrene mine vet dette, men dem sa at det ville gå over. Men det har ikke gjort det, jeg syns det blir verre..
Vær så snill hjelp meg. Jeg er redd. og jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre..
(redigert)
(Redsler / fobier)Svar:
Hei!
Det du beskriver her er helt normale reaksjoner for en person som har blodfobi. Denne type fobi og sprøytefobi er de to eneste fobiene som fører til blodtrykksfall og besvimelse som reaksjon. Alle andre fobier fører til blodtrykksøkning og dermed ikke besvimelse ettersom det er det hurtige blodtrykksfallet som fører til besvimelsen. Det som skjer når du blir dårlig og må legge deg ned eller besvimer er altså en naturlig og normal konsekvens av blodtrykksfall. Alle som opplever tilsvarende hurtig blodtrykksfall av en eller annen grunn, det være seg blødninger eller annet, kommer til å besvime.
Det er plagsomt og ubehagelig å ha blodfobi, men det er ikke skadelig eller farlig. Og det er ikke noe som går over av seg selv. For å bli kvitt problemet ditt, er det nødvendig at du jobber med å bryte mønsteret som har oppstått med automatisk blodtrykksfall når du blir utsatt for det som utløser fobireaksjonen din. Det er blant annet mulig for deg å lære hva du kan gjøre både fysisk og mentalt for å påvirke blodtrykket ditt. Jeg anbefaler at du kontakter fastlegen din og ber om henvsining til en psykolog eller annen behandler som kan slik behandlingsform.
Lykke til!
Vennlig hilsen psykologen
< Tilbake