Dette spørsmålet ble stilt 4.12.2009 og ble besvart 9.12.2009.

Spørsmål:

Hei, eg har nokre spørsmål om doping..

Eg lurte på kvifor doping er farleg? Doping som blir brukt for å forbetre idrettsprestasjonar.

Og kva biverknadar kan ein få?



Innsendt av gutt 18 år

Svar:

Hei!

Vi foreslår at du tar en titt på www.dopingtelefonen.no eller ringer 800 50 200.

Farlig?

Doping er først og fremst farlig fordi det påvirker psyken. Påfølgende depresjoner fører noen ganger til selvmord.  Verdensrekordholder på 100-meter for kvinner, Florence Griffith Joyner, døde da hun var 38. Mye tyder på at dette var på grunn av omfattende bruk av doping.

Doping er ikke bra for hjerte, kar og lever.

Noen måter å dope seg på er direkte livsfarlige.

Felles for de anabole steroidene, er at de etterlikner testosteron som er det mannlige kjønnshormonet. Vi sier at steroidene i tillegg til å være anabole (muskeloppbyggende) også er androgene= maskuliniserende, dvs. at du utvikler mannlige trekk.

Det er viktig å tenke på at menn i snitt lever mye kortere enn kvinner og at testosteron spiller en rolle i dette.

Doping = kjønnshormoner+ bivirkninger

Dopingbruk er å tukle med kjønnshormonene:

Kvinner som tar doping får f.eks. dyp stemme, skjegg, kroppshår, hardt ansikt osv.

Menn som tar doping risikerer det motsatte: De kan få pupper idet testosteronet blir gjort om til det kvinnelige hormonet østrogen. De får mer kroppsfett, små testikler osv.

Mange av bivirkningene ved doping kan motvirkes med andre preparater. Problemet er at det blir mye å holde styr på. Før eller senere må det gå galt, man regner ut feil dose fordi man plutselig veier mindre enn antatt, har vært full, sovet for lite, har spist mye sukker osv. Doping er en vitenskap i seg selv, som tar fokus fra selve treningen.

Doping vs. trening i idretten

Både innenfor trening og utvikling er det mye man ikke vet, og det er et stort potensial for forbedring. Felles for doping og flere typer trening er at begge deler stimulerer proteinsyntesen i musklene, slik at musklene vokser. Innenfor idretten er det veldig ofte ikke noe poeng å ha for mye muskler, fordi de hemmer bevegelsene, veier mye i seg selv osv. Alt skal være hensiktsmessig i idretten. Relativ styrke er viktig, og her spiller nervesystemet med inervering av muskelfibre en større rolle. Man må aktivere de musklene som en har fullt ut. Trening for å stimulere riktig muskelfibertype er viktig. Sprintere bør f.eks. ha en viss utholdenhet for å klare å gjennomføre treningsøktene, men et klokt valg er å spesialisere seg totalt og kun trene de aller kjappeste muskelfibrene, og heller ha kjempelange pauser mellom hver gang de løper. Vekten av langdistansefibrene (type 1) er av betydning.

Bevegelsesløsninger, teknikk, motorikk er kanskje det feltet hvor utviklingen kan gå mest fremover. At folk fra noen land løper mer effektivt enn andre skyldes mange faktorer, men teknikk og kroppsbygning er mulige forklaringer. Gener er selvfølgelig viktig, man bør i stor være skapt/født for den idretten en driver for å kunne slå gjennom internasjonalt. På høyt nivå er det ofte så jevnt i konkurranser at det mentale spiller en stor rolle. Man må ha riktig spenning i kroppen, tenke riktig og ikke psyke ut for å klare å vinne viktige konkurranser. Kunnskap, økonomi, utstyr, gode trenere og støtteapparat er også avgjørende faktorer.

I gode og spennende idrettsøvelser må utøverne kombinere ulike ferdigheter og vise både fysisk og psykisk styrke. Om det dreier seg for mye om det fysiske så trenger man egentlig ikke å konkurrere for å vite utfallet av en duell mellom to utøvere. Man kan teste og måle og kalkulere seg frem til et svar, og det er ikke spennende. Rene fysiske prestasjoner kan være trening og testing av delferdigheter slik som styrke, utholdenhet osv.

Lykke til videre.

Med hilsen Dopingtelefonen

< Tilbake