Dette spørsmålet ble stilt 4.11.2009 og ble besvart 9.11.2009.

Spørsmål:

Hallo :)

Av og til på skolen og sånt, er det noen som stenger meg inne på små rom som do, lager etc. Klarer heller ikke ta heis... Da får jeg helt hetta! Jeg blir helt panisk, og får liksom ikke puste. Jeg er kanske sikker på at det er klaustrofobi jeg har. Det er også ubehagelig når folk "holder" meg fast eller kryner meg i snøen. her om dagen var det noen som stengte meg inne, og det resulterte i at jeg begynte å grine.. FLAUT! prøvde å forklare hvorfor det skjedde, men det er allikevel noen som gjør narr av det. skjønner ikke helt hva de får ut av å gjøre det surt for meg, men de har vel lite å gjøre?! Er det mulig å få hjelp til å få bort klaustrofobien? Er det noe man er født med, eller er det et tegn på at man er gal, eller noe?? Hvis det i så fall er hjelp å få.. så gidder jeg ikke å ringe noe tlf. nummer!

takk :)

Innsendt av jente 13 år

Svar:

Hei,

Du forteller at noen på skolen stenger deg inne i små rom. Det kommer frem at du blir flau over at dette plager deg så sterkt. Du skriver at du mener du har tegn på klaustrofobi.

Klaustrofobi betyr frykt for lukkede rom.  Det er tydelig at du misliker lukkede, og især små rom. Du skriver at du ikke forstår hva folk får ut av å gjøre livet surt for deg. Det er vanskelig å forstå. Det kan virke som de som stenger deg inne, har forstått at du er spesielt fryktsom overfor slik innestenging. Dette virker direkte ondsinnet.  Det er synd at du skal være flau. Det er de andre som burde være flaue over å opptre slik.

Klaustrofobi er man ikke født med. Det er noe man utvikler, kanskje nettopp som følge av at man har opplevd ubehagelige situasjoner som innestenging. Man er ikke gal selv om man er redd for lukkede rom, men følelsen av angst kan gjøre at man følger seg gal.

Du ber om hjelp til å få bort klaustrofobien. Det er mulig å bli kvitt denne frykten, og det krever innsats fra den som er rammet. Det kan være nyttig å ha en fortrolig samarbeidspartner som kan støtte deg. Dette kan være en venn, slektning eller en terapeut.

Du kan begynne med å trene deg på tåle å være i lukkede rom.  Noen øver seg på klesskapet hjemme, først med åpen dør. Stå der og pust rolig. Prøv å holde ut i 5 sekunder, 10 sekunder 15 sekunder. Pust vanlig. Ikke for fort. Hold heller litt igjen når du puster ut.

Øv på dette til du ikke lenger kjenner frykt ved å stå inne i klesskapet. Deretter kan du begynne å lukke døren litt etter litt. Bruk samme fremgangsmåte, pust og tell sekundene mens du står der. Pass på å notere hvor langt du kom for hver gang du øver, og skriv ned hva du følte og tenkte.

Sett av fast tid til trening, for eksempel annenhver dag til å begynne med. Det kan hjelpe å fortelle seg selv hva en skal tenke. På denne lenken finner du et skjema med ”selvinstruksjoner”, som er beskjeder du gir til deg selv. Det er nyttig når du skal gjøre noe du opplever som utfordrende.

Hvis du ikke ønsker å blande inn noen nære personer som støtte, kan skolehelsesøster være en god støtteperson.  Til helsesøster kan du henvende deg direkte, uten å ringe på forhånd. Helsesøster er vant til å snakke med unge mennesker. Jeg ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake