Dette spørsmålet ble stilt 9.11.2009 og ble besvart 11.11.2009.

Spørsmål:

Hei klara takk for super side, som svarer på nesten alt! Jeg valgt å dra utlands mitt andre år av vgs får å bor sammen med mor (som bor utenlands) jeg har bodd hele livet mitt i Norge sammen min far, mamma bodde her før de skilte seg når jeg var liten. Jeg ble boende hos far av ulike årskaer. Aaaaanyways året mitt i utlandet er utrolig vansklig jeg har venner men orker rett og slett ikke være med de. Jeg har ingen sosial lyst og finner dem største gleden av og være på nette og chatte med de norske vennene mine hvis jeg ikle gjør det ser jeg på tv, jeg ser masse på tv. Jeg vil ingenting og syns nesten alt er kjedlig. Nettene går på å ikke sove men å lese nett aviser, når jeg er på skoleb dagen etter med 3 timers søvn er det ikke lett og følge med. Og det plager meg utrolig og ikke være noe soial, jeg som var det før, men all sosial lyst er 100% borte. Jeg valgte og starte på en gym og det hjelper heldigvis litt bedre på natte søvnen men ikke mye.. Er jeg deprimert?

Innsendt av gutt 18 år
(redigert)

Svar:

Hei

Du spør her om du er deprimert i dag? Det første jeg vil si deg er at det kan jeg dessverre ikke svare deg på her. Diagnoser er noe som krever en grundig utredning, og det er ikke dette mediet egnet til. Men jeg tenker ut fra det du forteller om deg selv her at du beskriver en del ting som du sliter med i dag som minner mye om symptomer som mennesker med en depresjon eller en depressiv reaksjon sliter med. Når man er deprimert føler man seg ofte trist og nedstemt uten å helt vite hvorfor. Man kjenner ofte en manglende glede for å gjøre aktivteter man før likte å gjøre og man stenger seg ofte inne med seg selv og sine egne vonde og triste følelser. Kanskje mye slik du forteller her. Depresjon endrer også måten vi tenker på. Negative tanker kverner i hodet. Man blir svært opptatt av andre menneskers avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet nesten ikke registreres. Derfor blir depresjonen slitsom også for de som lever sammen med den deprimerte. En annen nøkkelfaktor er følelsen av håpløshet og at man er verdiløs. Søvn og appetitt påvirkes også i den ene eller andre retning. Man får ofte også mindre energi, det blir et ork både å bevege seg, konsentrere seg og ta tak i dagliglivets små og store utfordringer.

Du forteller her i hvertfall om manglende glede til å være sosial og om søvnproblemer. Men jeg tror ikke at du er deprimert selv om du opplever dette. Jeg kan forstå at det er slitsomt for deg å føle at du ikke vil ut sammen med andre og å slite med å ikke få sove, men jeg tror at du savner hjemme (Norge) og vennene dine i Norge mer enn at du er deprimert. Jeg tror at du kan får det bedre dersom du forsøker å gjøre det beste ut av året i utlandet. Det er ok å svane sine venner, men jeg håper at du kan forsøke å tenke at dette er kun et års utveksling og at du etter dette skal reise tilbake til dine venner i Norge. Forsøk derfor å tvinge deg ut sammen med de vennene du har der du bor og jeg er sikker på at du etterhvert også vil oppleve glede av å være sammen med dem. Søvnproblemene kan du gjøre noe med ved å slå av data'en og legge deg ned i sengen for å sove. Det er noe du selv kan og må bestemme deg for å gjøre. Jeg støtter deg i å begynne å trene, og håper at du kan motivere deg til å forsøke å drive på med en trening eller en fysisk aktivitet sammen med andre.

Dersom du fortsetter å være mye alene og slite med søvnen så tenker jeg at du bør snakke med noen fra helsevesenet der du bor om hva du sliter med. Jeg vet jo ikke hvor eller hvilket land du bor i, men tenker vel at det finnes helsetjenester på skolen der du går som du kan og bør kontakte dersom du ikke selv kommer deg ut av dette. Du kan også snakke med din mor om hva du sliter med. Siden hun bor i dette landet så vet hun nok om hvor og hvem du kan henvende deg til.

Jeg håper at svaret mitt hjelp deg og ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake