Dette spørsmålet ble stilt 8.11.2009 og ble besvart 13.11.2009.

Spørsmål:

Hei :-)

Ei nettvenninne av meg blir mobbet hver dag på skolen, både psykisk og fysisk. Hun har blitt mobbet i over 7 år, og nå sier hun at hun ikke klarer mer. Hun har bestemt seg for å ta selvmord. Jeg har prøvd så godt jeg kan å hjelpe henne, men det går ikke. Hun er fast bestemt på å ta livet sitt.
Hun sier at hun har snakket med lærere og foreldrene, men at det ikke har funket. Hun har ingen mulighet til å bytte skole, og kan heller ikke flytte for å bytte skole. Hun har mistet håpet, og jeg vil så gjerne hjelpe henne.
Hvordan kan jeg få henne til å prøve litt lenger for å se om mobbingen slutter, eller få slutt på mobbingen?

Innsendt av jente 14 år

Svar:

Hei jente 14!

Mobbing kan ta mange former og det utarter seg forskjellig mellom kjønnene. Mens gutter oftere bruker vold, skjellsord eller andre mer synlige måter å mobbe på, kan jenter ofte bruke hvisking og utfrysning som en form for å mobbe hverandre. Å bli utsatt for mobbing er veldig vanskelig. De aller fleste som blir utsatt for mobbing, sliter med dette senere. Det er forståelig hvis venninnen din sliter med å ha blitt utsatt for dette over lengre tid. Det kan gi ettervirkninger som dårlig selvtillit og selvbilde, men det betyr på ingen måte at det å ta sitt eget liv er noen måte for henne å løse problemet sitt på.

Når vi er deprimerte kan ofte den logiske tankegangen vår være preget av en ond sirkel av negative automatiske tanker som det kan være vanskelig for oss å bryte ut av. Den kan påvirke alt fra måten vi tolker våre opplevelser på til hva vi tenker om livet vårt. Tanker som for eksempel at det ikke finnes håp, kan være mye å måtte forholde seg til på en gang og man kan føle at det ikke finnes noen annen løsning enn døden. Selvmordstanker og tanker om at hun ikke har lyst til å leve lenger, er på en måte tanker og ønsker om å slippe å måtte streve og slite med tunge ting i livet hennes. Dette er forskjellig fra å virkelig ville begå selvmord og dø fra livet. Når hun får riktig hjelp og støtte slik at hun får det bedre, så får hun lyst til å leve videre og selvmordstankene forsvinner.Å tillate seg selv å få hjelp til å komme ut av denne situasjonen, er med andre ord noe av det beste hun kan gjøre for sin egen del. De som har mobbet henne, har allerede tatt for mye av hennes tid og energi.

Venninnen din, som alle andre elever, har rett på en sikker og trygg skoledag og hun er nødt til å nøye forklare de voksne rundt deg hva du blir utsatt for, ellers vil ingen kunne stoppe mobbingen. Nå som mye mobbing skjer over internett, mms og sms er det veldig viktig å ta vare på de bevisene for at man blir mobbet eller sjikanert, slik at man kan vise dette til de som har ansvar for hennes sikkerhet og trivsel på skolen hennes. Jo mer håndfaste bevis hun har, jo lettere er det for de voksne å gripe inn. Når det er så alvorlig at hun vurderer å ta sitt eget liv så er også dette noe som må formidles til de voksne, selv om hun tidligere har opplevd å ikke få den responsen hun har ønsket. Hvis skolen ikke gjør nok for å stoppe mobbingen bør foreldrene kontakte skoleledelsen eventuelt snakke med advokat for å vise at de mener alvor.

Når det har gått så langt slik du beskriver så er det på tide at venninnen din får noen å snakke med som hun kan stole på å få bearbeidet noen av de følelsene hun sliter med. For å få slik hjelp på bør hun snakke med helsesøsteren eller rådgiveren på skolen sin hvis hun ikke vil snakke med foreldrene sine. De kan hjelpe henne å komme i kontakt med en lege. Legen vil kunne lytte til hennes problemer og finne et passende tiltak til henne. For å bli forstått og tatt på alvor er det viktig at hun ikke tilbakeholder noe informasjon om seg selv, situasjonen eller sine følelser fordi det er vanskelig å snakke om. Jo mer hennes behandler vet om henne, jo lettere vil det være å hjelpe henne og tilpasse en behandling etter hennes behov.

Fortsett å snakke med din venninne om din bekymring for henne. Du kan fortelle henne at du setter pris på henne, at du bryr deg om henne, og derfor ønsker du å fortelle med henne om dine tanker. Du kan være åpen om at du er redd for at hun er alvorlig deprimert og kommer til å skade seg selv (men vær varsom med hvordan du sier det, ikke få det til å høres ut som en beskyldning, men mer som et spørsmål?).

Her tenker jeg at hun trenger å få vite at noen ser det som skjer, hun trenger å høre at noen bryr seg om henne. Da har du i hvert fall fått vist at du ønsker være en god venn for henne som hun kan fortsette å dele sine sorger med.

Forøvrig er det viktig å være som før, at du er den samme som før! Send meldinger og chat med henne som før. Du eller andre venner kan ikke ta ansvar for å få henne frisk. Det nytter heller ikke overtale den som har problemer til å se annerledes på seg selv. Det er andre voksne rundt henne som må ta ansvar for å hjelpe henne, og eventuelt få henne i behandling.

Det er heller ikke et enkelt svar på det du spør om fordi vennskap er ulike og fordi vi er ulike på hvordan vi viser at vi bryr oss. En liten hjelpe-regel kan være å snu på problemstillingen. Hvordan ville du ha ønsket at venner skulle ha hjulpet deg hvis det var du som hadde problemer?

Ikke tenk komplisert, men tenk på hva som er naturlig for deg ut fra hvordan du kjenner denne personen. Hvordan har dere tidligere snakket om bekymringer? Det at du fortsetter å være en god venn er hjelp i seg selv. Du kan se på nettsiden www.psykisk.no for å finne mer informasjon. Du kan også anbefale venninnen din å se på den siden.

Mens hun venter på hjelp kan hun også ringe Røde kors-telefonen for barn og ungdom på tlf.nr. 80033321. Der kan hun være anonym og snakke med en person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Vennlig hilsen psykologen!

< Tilbake