Dette spørsmålet ble stilt 17.12.2008 og ble besvart 23.12.2008.

Spørsmål:

Hei. Jeg er en jente på 14 som ikke vet hva hun skal gjøre lenger.
Jeg har vært under BUP i ganske lang tid nå og har vært att og fram med psykologer.
Jeg hadde først en ekspert på spiseforstyrrelser, etter noen månder mente både huun og mamman min at jeg var "frisk".
Etter det så begynte jeg på en familieklinikk, som virket veldig greit egentlig. Det var to personer der, en psykolog og en familiepsykolog.
Jeg var veldig skeptisk på hun familiepsykologen for hun virket helt uintressert i det jeg hadde å si...
Men hun psykologen virket ganske forståelsesfull så hun ble jeg veldig trygg på. Vi avtalt at jeg skulle komme igjen om en uke, og det gjorde jeg, men det som hendte da var at jeg ble sendt på en gruppe for selvskadere! Ja, jeg kutter meg, men det er jo ikke så ille!
Så da skulle jeg til en annen psykolog en uke etter der igjen.
Jeg følte at det var en slags prøve, for hun spurte meg hele tiden om jeg bare kutter meg eller om jeg også har drapstanker.
Jeg sa at jeg bare kutter meg selv om det ikke var sant, men jeg kunne ikke si at jeg hadde prøvd å ta livet av meg foran mamma. Så det endte med at jeg ikke var "bra" nok for den gruppen så jeg måtte gå tilbake til familieklinikken.
Men jeg sa til mamma at det orker jeg ikke mer, jeg er lei av BUP og alt det styret der, og det endte med at jeg skal til en privat psykolog...
Mamma har snakket med legen min og han har sendt et brev til han. Men jeg har ikke fått noe informasjon!
Jeg vet ikke når jeg skal snakke med han, vet ikke hva som skjer vidre eller noe.
Jeg trenger virkelig å snakke med noen og jeg vil ikke snakke med mamma om det, for hun er fryktelig sliten om dagen, det ser jeg på henne, og stefaren min... ja han kunne vel bare ønske at jeg ikke hadde eksistert.
Hvem er det jeg kan prate med i mellomtiden?
Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre av meg lenger, mamma spør hele tiden om jeg vil prate, men jeg sier bare nei for å ikke bry henne. Jeg orker snart ikke mer!

Svar:

Hei.

Forstår godt at du synes det er sllitsomt å måtte forholde seg til så mange ulike behandlere , og å bli "sendt" fra sted til sted.

I og med at du sa nei til det tilbudet du fik ved familieklinikken, er det desverre slik at de fleste psykologer har venteliste slik at det tar tid før man får time. I tillegg er det jul nå, så kanskje den psykologen du skal til har ferie nå.

Dersom du ønsker å få klar beskjed om hva som skjer videre (noe som er forståelig at du ønsker), må du eller moren din ringe til den psykologen du er henvist til. 

Du spør hvem du kan prate med i mellomtiden. Dette vil være avhengig av hvorvidt du har avlsuttet kontakten med BUP og familieklinikken. Dersom du fortsatt har noe kontakt med en av disse stedene kan du be om en samtale hos din tidligere behandler der. Dersom du har avsluttet kontakten der, har du mulighet til å benytte deg av de ulike hjelpetelefonene som finnes. Oversikt over disse finner du her. 

Du sier du virkelig trenger å snakke med noen, og at moren din spør hele tiden om du vil prate. Synes derfor du bør vurdere å ta en prat med moren din. Du bryr henne ikke ved å snakke med henne, tvert i mot. Er sikker på at hun ser at du ikke har det bra, og at hun er er bekymret for deg. Ser hun sliten ut er kanskje en av årsakene til dette at du ikke vil prate med henne, noe som sikkert gjør henne både bekymret og sliten. Så snakk med henne dersom du klarer det. Det er omtenksomt av deg å ta hensyn til at hun er sliten, men tror ikke riktig måte å gjøre det på er ved å unngå å  snakke med henne om det du opplever vanskelig..

Lykke til med din nye psykolog når behandlingen kommer i gang, og trenger du å snakke med noen i mellomtiden kan du  forsøke de alternativene  jeg har skissert over. 

Med hilsen psykologen

< Tilbake