Dette spørsmålet ble stilt 9.11.2009 og ble besvart 16.11.2009.

Spørsmål:

Hei, er en gutt på 19 år som sliter litt for tiden. Mangler motivasjon til å gjøre noe som helst, noe jeg er rimelig sikker på er et resultat av hasj røyking over lengre tid.
Har røyket i 3 år, daglig i nesten 2. Korttids hukomelsen min er 30% av hva den var før, humoren min er totalt forandra og livs synet mitt er helt fucked up, har blitt om til en sånn "alt er konspirasjoner" idiot som jeg pleide å le av før.

Jeg har slitt litt med deprisjoner og kjedsomhet det siste året og jeg røyker hasj for å drepe kjedsomheten og for å overkomme deprisjonen(teit løsning jeg veit). Men som jeg sa tidligere sliter jeg veldig med motivasjonen og evnen til å gjøre noe som vil spille seg positivt ut for meg i det lange løp. Jeg røyker når: Jeg får penger, når jeg føler meg ensom eller deprimert eller at jeg bare har noe røyk og da trenger jeg ikke finne på noe bedre å gjøre.
Jeg har hat veldig lyst å slutte å røyke men det er noen få punkter jeg vet holder meg tilbake:
1. De få vennene jeg har igjenn som kun består av hasjrøykere gjør det nesten umulig for meg å ha noe som helst sosial ommgang uten å tenke på hasj.
2. Jeg har ingen jeg kan snakke med problemene mine om, de vennene jeg så på som gode venner som jeg kunne dele problemene mine med er forlengst borte, jeg har enten kuttet kontakten eller skjøvet dem vekk eller motsatt.
3. Føler meg som en fremmed i min egen familie, jeg bærer nag til dem for noe jeg ser på som en ekstremt dårlig og lite engasjert barneoppdragelse fra dems side, noe jeg mener har ført til at jeg er den personen jeg er idag. Jeg har bare blitt slått 2-3 ganger men har opplevd det jeg vil kalle verbal misshandling siden jeg kunne forstå ord.

Den 1,2,3 og 4 gangen osv jeg prøvde hasj var når jeg fant det i lomma til pappa...
Jeg fikk total klikk engang modern sa jeg måtte slutte å røyke hasj fordi det kunne smitte over på lille broren min.. det kunne da forhelvette fattern og eldre søsken tenkt på å... Har prøvd så og si alle rusmidler som kan prøves med untak av enkelte ting som heroin osv(er ikke totalt idiot) og er veldig redd for at disse "prøvelsene" skal utvikle seg til noe mer, sånn som hasjen gjorde. de personene jeg begynte å røyke hasj med sa at det ikke var avhengighets skapende og at de kunne slutte når som helst, men det har gått opp for meg at de som sa dett mest sansynelig var de som hadde størst problemer selv.

Foreldrene mine skilte seg for et par år siden, begge har det bedre nå å de kjefter mindre og jeg meker at dem begge prøver å få et bedre forhold til meg og kansje har litt dårlig samvitighet for hvordan jeg har blitt behandlet, men sammtidig klarer ikke jeg å tenke noe annet en fuck dem... det er liksom litt forseint.

Jeg har blitt veldig kynisk når det kommer til hvordan jeg ser på verden, når jeg var yngre var alt så spennende og ukynisk. Men med årene som har gått har jeg begynt å se verden for hva den egentlig er, et stort rasshøl men alt for mange mennesker som bare vimser rundt og tenker på segselv mens de lever sine menigsløse liv og jeg klarer ikke helt å se hva vitsen med livet er.

Jeg syns det er helt sykt å tenke på hvordan jeg kunne gå fra å være en sosial, morsomt og utadvendt gutt med mange planer å drømmer til å bli en 19 år gammel fuckup som sikkert har mer stavefeil i dette brevet en en 12 år gammel unge ville hatt.

Jeg skulle egentlig bare skrive noen negative effekter hasj hadde hatt på meg og spørsmål om disse kom til å gå bort over tid hvis jeg sluttet, men merket at jeg hadde en del ting jeg ville ha ut og jeg tror virkelig jeg kunne trengt noen å snakket med før jeg gjør noe dumt .
Hva skjer hvis jeg kontakter en lege med problemene mine?
Hva koster det å gå til en psykolog?

Vet ikke helt hva jeg vil få ut av denne posten, men måtte bare få det ut...

Mvh sumthing.

(redigert)

Svar:

Hei!

Vi skjønner at det ikke er så lett for deg nå for tiden. En del av de problemene du beskriver er nok knyttet til hasjrøykingen, og det virker som du ser dette selv også. Og når du ser det selv, og ønsker å gjøre noe med det/motta hjelp/snakke med noen om det, er det en meget god begynnelse. Men det forutsettes at man gjør noe for å endre seg - og endring av inngrodde vaner er alltid vanskelig. Du er fortsatt ung, og hasj er ikke noe som har ødelagt deg for alltid. Ditt problem med korttidshukomelsen er ganske typisk for hasj: den kan nok bli påvirket av et omfattende og varig bruk. Men dette, og andre negative virkninger av hasj, kommer til å gå bort hvis du slutter. Men det kan nok ta noe tid, og du trenger å ta noen grep. Da er det god å ha støtte og hjelp fra noen som kan en del om det.

Mangel på motivasjon er også noe som går over, men igjen: det kan nok ta en del tid. Og her forutsettes det at man begynner å gjøre andre ting, selv om man er ambivalent og "vil/vil ikke". I begynnelsen kan det virke håpløst og kjedelig. Det er omtrent som med trening. Når man begynner med det, er det bare slitsomt og "pes", men når man kommer litt i form, kommer motivasjonen mer og mer. Motivasjon er nok i sin natur litt sånn; den er ikke der som en konstant størrelse, men det er noe man må jobbe for å bygge, og som vokser med tiden. Før eller siden vil ønsket om å gjøre noe annet bli sterkere enn trangen til å røyke hasj. Og så har har du jo faktisk hatt motivasjon til å skrive det innlegget du har!

En del ting vil bli vanskelig. Du vil komme til å kjenne at du slutter. I begynnelsen vil det være negative ting du kjenner. For eksempel dårlig søvn, dårlig matlyst, irritasjon, nedstemthet, kald/varm svetting, kanskje angst og ubehag. Men dette er ting som vil endre seg på noen uker. Men du vil også kjenne det positive etter hvert: klarere i toppen, bedre hukommelse, større kapasitet, andre interesser osv.

Et annet problem du vil merke, er det sosiale nettverket ditt. Hvis vennekretsen din kun består av hasjrøykere, blir det nok som du sier selv, nærmest umulig å ha noe som helst sosial omgang uten å tenke på/røyke hasj. Så du vil nok måtte gjøre noe med de relasjonene. Kanskje kutte dem ut for en stund, eller i alle fall ikke være sammen med dem når de røyker. Får du til dette, er vi ikke i tvil om at du igjen vil bli den samme sosiale, morsomme og utadvendte gutten som før.

Hvis du snakker med legen din, kan du be ham/henne om en henvisning til en ruspoliklinikk hvor du kan få hjelp og støtte. Legen din har taushetsplikt, og det er ikke noe å være redd for. Til sist vil vi tipse deg om å lese noen av de guidene som finnes for hasj-røykestopp. De beskriver hva du kan vente deg av reaksjoner/abstinenser/ubehag, og de gir også tips og råd til hvordan du skal mestre.
> guide 1
> guide 2

Hilsen RUStelefonen 08588
www.rustelefonen.no

-----

Hei!

Jeg er enig med deg i at du kan trenge å snakke med noen om det du sliter med. eg tror at du kommer til å fåle det som en lettelse når du snakker med en profesjonell samtalepartner om disse tingene. Det er slik med alle problemer og vanskelige tanker at de vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene.

Det beste rådet jeg kan gi deg er at du tar kontakt med fastlegen din og viser det du har skervet her til legen og ber om hjelp. Det som skjer hvis du kontakter en lege og forteller om problemene dine, er at legen kan skaffe deg hjelp både når det gjelder noen å snakke med og når det gjelder å redusere eller slutte med hasj og andre rusmidler.

Hvem som er fastlegen din finner du ut på fastlegetelefonen nr. 81059500, eller ved å gå inn på Helfo. Legen kan helt sikkert hjelpe deg i forhold til det du sliter med og han/hun hjelper deg også å finne fram til hvem du kan snakke med om sånne problemer som du har. Du kan lære mer om hvordan du finner fram til dine lokale profesjonelle støttespillere her.

Jeg tror at du kommer til å føle det som en lettelse når du får hjelp og støtte slik at situasjonen kan endres og du kan få det lettere. For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Mange som har det slik som deg synes det er vanskelig å snakke om problemene sine eller de håper å bli sett, forstått og at noen skal skjønne hva de sliter med og tilby hjelp og støtte. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere blir bedre kjent og øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesøster, lærere, leger, behandlere, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan som sagt begynne med å vise det du har skrevet her til den/de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

For å komme til psykolog billigst mulig trenger du henvisning fra lege. Hos privatpraktiserende psykolog med driftsavtale og hos de som jobber i en offentlig poliklinikk koster det da kr. 295,- pr. time i egenandel inntil du har betalt kr. 1780,- innen samme kalenderår, deretter får du frikort og da er det gratis resten av året. Hvis du har dårlig råd, kan du søke til sosialkontoret om å få dekker egenandelen din.

Hvis du ikke får henvisning fra lege, må du dekke hele betalingen til psykologen selv. Da koster det mer enn 500 kr. pr. konsultasjon og du får ikke frikort på noe tidspunkt.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unges på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Husk at du er bra nok som du er og at du kommer til å få det bedre etter hvert som du skaffer deg hjelp. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen 

< Tilbake