Hjelp, det kommer noen!
Til forsiden
HELSEFORHOLD / FAMILIERUSMIDLERSEKSUALITET
 

Dette spørsmålet ble stilt 6.11.2009 og ble besvart 13.11.2009.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

Hvordan vet man om man er manisk depressiv? Kan det være mildt og vare vise seg med store svingninger eller er det ekstremt om en har det?

Innsendt av jente 17 år

(Psykisk helse)

Svar:

Hei!

For å få vite om du er bipolar (manisk depressiv), er det nødvendig at du går til fastlegen din og ber om hjelp til å finne det ut. Det er kun gjennom grundig utredning hos lege/psykiater og/eller psykolog at du kan finne ut om du har bipolar lidelse.

Det er veldig store variasjoner fra person til person når det gjelder hvor mildt eller sterkt tilstanden føles i de ulike fasene og det er også store individuelle forskjeller når det gjelder hvor store svingningene er. Det er ikke slik at det er ekstremt for alle som har bipolar lidelse. Det er også store variasjoner når det gjelder hvor fort skiftningene skjer mellom depressive perioder og maniske perioder og hvor lange perioder det kan gå med normalt stemningsleie mellom hver sykdomsperiode.

Jeg kan her gi deg litt generell informasjon om bipolare lidelser. Men husk at sykdommen arter seg alltid litt forskjellig fra person til person. Bipolare lidelser er kjennetegnet med svingninger mellom motsatte stemningstilstander, oppstemthet eller nedstemthet. Bipolar lidelse har mange uttrykksformer. Noen har en rekke oppstemte perioder avløst av en eller to depressive perioder. Andre kan ha en rekke deprimerte perioder ( en eller flere perioder hvert år i mange år ) før de plutselig etter mange år opplever sin første maniske periode.

Bipolar lidelse regnes for å være den psykiske lidelsen som er mest arvelig. Det er vanlig å finne lignende lidelser blant slektninger ( foreldre, søsken,onkler, tanter eller søskenbarn). Lidelser i det bipolare spektrum rammer sannsynligvis minst 5% av befolkningen.

En bipolar lidelse er en forstyrrelse i følelseslivets grunnstemning, der en periode med langvarig dyp nedstemthet veksler med en periode med ukritisk oppstemthet. I den mest nedstemte og deprissive perioden oppleves alt som trist, tungt og håpløst.

Man er tiltaksløs, treg i bevegelser og tankegang. Søvnen er forstyrret, ofte med tidlig oppvåkning der man blir liggende og gruble. Matlysten blir borte. magen virker tregt, seksuallysten er forsvunnet. Man føler seg skyldbetynget, syndig, fortapt. Tankene lar seg vanskelig avlede fra de triste grubleriene. Denne sjelelige smerten oppleves som intens og pinefull og ofte må den syke passes på slik at han ikke skader seg selv eller forsøker å ta livet av seg.

I den maniske fasen blir der oftest en uttalt endring i retning av ukritisk adferd, endring av tale, tenkning og kritikkløshet f.eks. i forhold til pengeforbruk eller i forbindelse med seksuell adferd. Folk flest, unntatt pasienten, vil reagere på denne endring som sykelig. I den fullt utviklede maniske perioden opplever personen ingen problemer.

Den syke er opprømt, full av urealistiske ideer og påfunn, er lett å engasjere, lett å avlede, men kan fort bli irritert og aggressiv. Selvfølelsen er stor, man er verdensmester, verdens rikeste og beste, kan handle og ringe for tusener av kroner på en dag, vanlige regler og bestemmelser gjelder ikke. Søvnen er avbrutt og uregelmessig, man føler seg ikke trett, trenger ikke søvn, appetitten er god dersom man rekker å spise, seksuelt kan man bli overaktiv og kritikkløs.


Bipolar 1 er den tilstand som før var en typisk manisk depressiv lidelse. En annen tilstand kalles bipolar 2: Denne tilstand minner om type 1 men det som skiller lidelsene fra hverandre er graden av oppstemthet. For å få diagnosen bipolar 1 kreves at en har gjennomgått en såkalt manisk periode av minst en ukes varighet.

Ved bipolar type 2 er de oppstemte fasene enten av kortere varighet ( få dagers varighet) eller er graden av oppstemthet mindre uttalt. Det kan ellers virke som om mange kan gå i flere ti-år med arbeidsevne og kreativitet langt over gjennomsnittet før tilstanden tilsynelatende endres til bortfall av kreativitet og depresjonsutvikling.

Mange blir sannsynligvis feilbehandlet når de blir diagnostisert som deprimerte fordi pasienten enten ikke ser forbindelseslinjene til tidligere uttalte arbeidsperioder og nåværende tilstand. Legene har tidligere også vært lite observante når det gjelder utspørring om tidligere funksjonsnivå og ikke minst når det gjelder utspørring om tilsvarende lidelser finnes i slekten.

En annen tilstand i det bipolare spektrum er såkalte blandede former eller nedstemte manier. Ved disse tilstandene har ikke pasientene opplevelsen av oppstemthet og tilfredshet slik en ofte ser ved mani. I stedet kan de være plaget av økende grad av irritabilitet, lavere frustrasjonstoleranse og sinneutbrudd. En stor grad av indre uro og ubehagsfølelse er vanlig. Pasientene beskriver seg som både oppstemte og nedstemte samtidig.

Hovedbehandlingen ved bipolare lidelser er såkalte stemningsstabiliserende medikamenter i kombinasjon med samtalebehandling. Noen trenger innleggelse i psykiatrisk behandlingsavdeling i perioder for å skjermes og passes på i fordi deres egen følelseskontroll er for dårlig. De fleste har god nytte av behandling hvis den følges opp regelmessig.

Bipolar lidelse er kronisk og de fleste som har den blir aldri helt kvitt den, men ved vellykket behandling kan symptomene holdes under kontroll på en slik måte at det ikke oppstår uoverkommelige problemer i forhold til dagliglivet. Når man lærer å leve med tilstanden og følger opp behandling, er ikke denne sykdommen noe hinder for og fungere godt både i jobb og familieliv.

Håper dette er svar på det du lurte på. For å finne ut om du har bipolar lidelse eller om problemene dine har andre årsaker, så trenger du utredning hos helsepersonell. Jeg anbefaler at du tar kontakt med fastlegen din og ber om slik utredning og diskuterer hva slags behandling og oppfølging som er det beste for deg uansett om du har bipolar lidelse eller ikke. Hvem som er fastlegen din finne du ut ved å gå inn på  Helfo. Der kan du også bytte fastlege hvis du ønsker det.

Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

 



 

< Tilbake

 

Nordland fylkeskommune

Sosial- og helsedirektoratet
© 2002-2014 Klara Klok <post@klara-klok.no>. Sidene er utviklet av SERIA.no. Design: KREMdesign AS | Spørsmålsindeks
Skriv ut Skriv ut