Dette spørsmålet ble stilt 7.2.2012 og ble besvart 9.2.2012.

Spørsmål:

Heeij... jeg har en bestevennine, faren hennes har mishandlet henne, søsteren, moren og broren. Jeg har også en bestevennine som har blitt voldtatt... De har hatt d veldig tøft og har derfor fått veldig mye oppmerksomhet. Av og til har jeg lyst til å være en av de to, har lyst på den oppmerksomheten de får.. Er d galt av meg ? jeg har selv hatt d litt tøft i de årene som har vært pga at mamma og pappa har skilt seg, også har barnevernet vært involvert osv.. Jeg får masse oppmerksomhet, men til tider er d som om ingen vet at jeg finnest, og da får jeg veldig lyst til å ta livet av meg.. Jeg har faktisk prøvd å drukne meg selv en gang, men da kom mamma inn og stoppa meg, jeg prøvde også å hebge meg selv en annen gang, men da røyk belte, så mitt spørsmål er: Hva skal jeg gjøre ?

Innsendt av jente 13 år

Svar:

Hei jente 13 år.

Jeg råder deg til å snakke med en voksen person om disse problemstillingene som du beskriver her. Å gå rundt alene med disse tankene og følelsene er ikke spesielt gunstig. Det at du tillater deg å snakke med en voksen person, kan gi deg en god innsikt i hvem du selv er og hvorfor du føler deg så oversett enkelte ganger.

Dine venninner har hatt vanskelige opplevelser, og heldigvis har de klart å sette ord på dette slik at de har fått oppmerksomhet og hjelp. Du har også behov for oppmerksomhet, men det er viktig at du kan få hjelp til å forstå hvorfor du blir opphengt i å sammenligne deg med de andre. Du har slitt med at dine foreldre skilte lag, og barnevernet har også vært inne i din familie. Dette kan ha vært vanskelig for deg, og da er det viktig at du kan tillate deg å sette ord på dette. Uten at du må føle at du sammenligner deg med dine venninne. Du har det vanskelig ut fra din egen situasjon, og at dine venninner har det vanskelig på andre områder gjør ikke dine problemer verken mindre eller større.

Ingen andre enn du selv kan bestemme deg for å opprette en kontakt med en voksen person som kan være en støttespiller og samtalepartner for deg i en periode framover. Dette kan være en av dine foreldre, eller en annen voksen i din egen slekt. Eller en utenfor slekta. En lærer eller rådgiver på skolen. Helsesøster på skolen. En eller annen som du kan snakke med, og som du kan bruke som en hjelper i en periode framover. Dette kan som sagt gi deg verdifull innsikt i deg selv, hvorfor du har det slik du har det, og hva som skal til for at du skal oppleve at du får det bedre med deg selv.

Det er ikke unormalt eller galt av deg å ønske oppmerksomhet. Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt og forstått. Det er viktig at du kan jobbe med dette, slik at du kan legge vekk tankene som synes å dukke opp når du er alene - eller når du føler deg oversett, slik at du kan få til å skape nødvendige endringer i deg selv og din egen situasjon. Selv om det kan kjennes vanskelig ut å skulle snakke med noen, så er dette det beste rådet jeg kan gi deg ut fra det du skriver her.

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake