Dette spørsmålet ble stilt 8.2.2012 og ble besvart 9.2.2012.

Spørsmål:

Jeg har et problem som for andre bare kan virke som en liten filleting, dessuten synes jeg det er så dumt. Jeg vil ikke fortelle noen om det, tror det blir vanskelig for andre å forstå.

Jeg vet ikke helt hvorfor men for litt siden fikk jeg inn i hodet mitt at alle dører i huset MÅ være lukket til en hver tid. Jeg klarer ikke åpne dører, ser jeg en må jeg lukke den. For å være sikker på at dørene er lukket går jeg rundt i huset og sjekker hele tiden, selv om jeg vet helt sikkert at de ikke er åpne, jeg bare må se. Ytterdøren må være låst, det sjekker jeg også hele tiden.

På skolen er dette ganske problematisk, i og med at jeg ikke takler åpne dører der heller. Jeg har lyst å springe rundt på hele skolen for å se om dørene er åpne, og i så fall lukke de, men jeg kan ikke. Dette gjør at jeg ikke kan konsentrere meg, jeg blir redd og det rabler for meg. Ofte sier jeg at jeg må på do og springer inn på toalettet, låser meg inn og bare setter meg ned og gråter. Det er helt jævlig.

Jeg har omtrent sluttet å besøke venninner, fordi jeg synes det er flaut å gå rundt og rundt som en galning for å sjekke at dørene er stengte. Dessuten vil de kanskje ha enkelte dører åpne, og det takler jeg ikke.

I tillegg til dette er jeg deprimert, og har vært det en god stund. Jeg har det ikke spesielt bra, og har flyttet i fra både venner og familie fordi jeg ikke orket å bli værende på det stedet jeg bodde før (sluttet skolen der osv, mye piss). Jeg lurer på om det at jeg er deprimert har noe med denne "åpen dør fobien" min. Det er så fælt skjønner du, jeg har gått rundt i hele huset og sjekket dørene 2 ganger bare mens jeg skrev denne teksten.

Jeg trenger hjelp, men har ingen som kan hjelpe meg. Har flyttet til et annet land i Norden, bor hos familie, de kan jeg ikke snakke med (heller ikke foreldrene mine). Synes også det er flaut å ta kontakt med folk pga at jeg ikke kan språket, er en sjenert jente. Er det noe jeg selv kan gjøre for å bli kvitt denne redselen, uten å fortelle det til noen?

Innsendt av jente 15 år
(redigert)

Svar:

Hei jente 15 år.

Det virker som om disse problemene dine med åpne dører handler om tvangshandlinger og tvangstanker. Dette henger ofte sammen med angst eller engstelighet. Å jobbe med seg selv alene med slike problemstillinger, kan ofte være vanskelig, spesielt når en så ung som du er. I alle fall kan det være bra for deg, at du kan innhente informasjon om dette med fobier/angst/tvang, slik at du kan få en større forståelse for hva slike problemer handler om. Noen mennesker klarer å endre atferd ut fra at de forstår mer om hva som egentlig skjer. Det er skrevet mange bøker om dette, og en av disse er skrevet av Torkil Berge og Arne Repål. Boka heter: "Trange rom og åpne plasser". Du kan enten kjøpe denne ved en bokhandel eller låne den på et bibliotek. I denne boka tar forfatterne opp både hva som skjer i kroppen fysisk og psykisk når en får angst og de tar også opp hvordan en kan jobbe med seg selv for å komme ut av slike tvangsspor.

Du avslutter med å skriveer at du bor i utlandet, hos familie, og at du ikke ønsker å snakke med disse. Jeg skulle ønske at du ville vurdere dette på nytt. Selv om du er i utlandet, så tenker jeg at du har behov for å ha en voksen person som støttespiller og samtalepartner mens du jobber med deg selv og dine egne problemstillinger. Å fortsette å gå rundt med dette alene, er ikke spesielt lurt. Samtidig er det ingen som kan tvinge deg til å snakke med noen, men mitt råd er i alle fall at du vurderer dette på nytt. Jeg vil anta at det finnes fagpersoner også i det landet som du bor i, som kan være til hjelp og støtte for deg i denne vanskelige livsfasen som du beskriver at du er i nå. Tvangsatferd og angstproblemer kan en jobbe seg ut av, og dette er ofte langt lettere hvis en oppsøker en fagperson som kan være til hjelp og støtte.

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake