Dette spørsmålet ble stilt 25.11.2009 og ble besvart 1.12.2009.

Spørsmål:

hei!

jeg sliter veldig med selvmordstanker, og jeg har bare lyst til å dø. jeg har slitt lenge, men det føles som jeg har nådd det verste punktet nå. jeg bruker å skade meg selv før jeg legger meg, fordi jeg ikke klarer og sovne, fordi jeg klarer ikke og slutte å tenke sånne tanker som at ingen liker meg, at verden hadde vært et mye bedre sted uten meg og at jeg bare burde dø og at ingen ville brydd seg om jeg døde.
og når jeg kutter meg så klarer jeg endelig og slutte å tenke sånne tanker som at jeg er dum, stygg, ekkel, usosial og at ingen liker meg, fordi da tenker jeg bare på hvor vondt det gjør. akkurat nå vil jeg bare dø, jeg føler at ingen bryr seg om meg og at ingen er glad i meg og at verden er så mye bedre uten meg. jeg gruer meg til hver dag og vil egentlig bare reise laaangt bort og bli der for alltid, og at det ikke er noen vei ut av problemet jeg har nå, foruten og drepe meg selv.

jeg har ikke sakt dette til noen,og jeg vet jeg aldri kommer til å klare å gjøre det heller... jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. hva kan jeg egentlig gjøre for at jeg kan se lysere på verden? jeg blir ikke mobba eller noe sånt, men jeg er bare så deppa at jeg ikke orker å leve lenger!

den eneste utveien jeg føler jeg har nå, er å dø. men jeg vet at det finnes flere måter, og bedre måter. har prøvd og aktivisere meg og sånnt, men om kveldene når jeg skal legge meg, når jeg er alene, når ingen snakker til meg og sånt så kommer disse tankene tilbake. jeg tenker egentlig på det hele tida, men prøver og skjule det, og smiler og sånnt, selvom jeg egentlig bare vil stikke en kniv inn i hjertet mitt og vri den om liksom. det er liksom bare noen få ganger jeg klarer å la være å tenke på det, og det er ikke ofte. jeg har ingen jeg kan stole på eller vil snakke med om dette. hva skal jeg gjøre? jeg vil bare få ut alt jeg føler, og jeg har absolutt INGEN og snakke med dette om...jeg vil ikke at foreldrene mine skal få vite dette, så jeg aner virkelig ikke...HJELP!!!

Innsendt av jente 13 år

Svar:

Hei

Det høres ut som du har det veldig vondt og vanskelig for tiden. Det høres på meg ut som det du sliter med er ting som er altfor vanskelige for deg å finne ut av alene. Det høres på meg ut som du samlet sett i dag sliter med mange vonde tanker og følelser om deg selv og at du i dag ikke har noen måte å håndtere disse tankene og følelsene på utover selvskading og tanker på selvmord. Dersom man er f.eks er deprimert eller opplever noe svært vanskelig så er det mange som kan få en del negative reaksjoner med nedstemthet, gråt, mindreverdighetsfølelse og tanker om å dø. Selvmordstanker og tanker om at du ønsker å dø, er på en måte tanker og ønsker om å slippe og måtte streve og slite med tunge ting i livet ditt. Dette er forskjellig fra å virkelig ville begå selvmord og dø fra livet. Hvis du får hjelp og støtte slik at du får det bedre, så får du lyst til å leve videre og selvmordstankene forsvinner.

Og det er vel det jeg vil anbefale deg å gjøre. Skaffe deg hjelp slik at du har noen du kan snakke med om alle de vanskelige tankene og følelsene du sliter med. Slik at du kan lære deg å uttrykke deg på andre måter enn det du gjør i dag gjennom selvskadingen. På sikt da er jeg sikker på at du vil få det bedre med deg selv. Ta selvskadingen som et eksempel. Det er mange som skader seg selv og som kan tenke på selvmord uten å helt vite hvorfor. Selvskading blir ofte en måte å håndtere en indre smerte på som man ellers ikke klarer å uttrykke mens selvmordstanker ofte kan være en måte å også ønske å unnslippe alle problemene på. På denne måte har selvskading og selvmordstanker for mange mye til felles -  de fungerer begge som en måte å unnslippe en smerte på.

De fleste som kutter seg eller driver med annen form for selvskading gjør dette for å fjerne seg fra en indre smerte bestående av vonde tanker og følelser. Ofte handler disse tankene og følelsene om personen selv og er så vonde å håndtere og tolerere for den det gjelder at de velger selvskading som et alternativ. Det er en måte å gjøre en indre smerte mer håndterlig ved å flytte smerten ut i kroppen slik at den blir tryggere - mer lik en smerte man er mer vant til. Problemet er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men kommer tilbake etter en stund. På denne måten så får man aldri jobbet med det vanskelige. Man unngår det bare for en stund!

Mange, som deg vet sikkert ikke hvorfor de skader seg selv, og det kan ofte bare bli en uvane dersom man har vonde tanker og følelser. Og det kan ofte blir slik når man drevet på med selvskading en stund at man ikke vet hvorfor man gjør dette, men bare ender opp å gjøre deg av gammel uvane. Jeg kan ikke svare deg på hvorfor du skader deg, men jeg tenker at det er viktig at du får hjelp til å lære å uttrykke dine vanskelige tanker og følelser på en bedre måte enn det du gjør i dag, slik at du slipper å bruke selvskading som en "løsning". Å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne og jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og dine vanskelige følelser på. Du må velge aktivt å la være å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. Det er lov å være sint hvis en har grunn til å være sint. Det er lov å være trist hvis en har grunn til å være trist. Det er lov å være frustrert hvis en har grunn til å være frustrert osv.

Å slutte med selvskading handler om å lære seg selv å uttrykke seg på andre måter. De problemene og følelsene som du opplever som vanskelige i dag er noe som du kan håndtere på andre måter. Det du må gjøre er å begynne og tillate deg selv å uttrykke disse problemene på andre måter. Du sier her at du ikke vil snakke med dine foreldre om hva du sliter med og tenker på. Jeg tror at du kan få det lettere og bedre hvis du skaffer deg riktig hjelp i forhold til å finne ut av situasjonen og finne utveier slik at ting kan forandres. Det jeg først og fremst vil anbefale deg er å fortelle moren eller faren din om hvordan du har det og hva du sliter med og tenker på. Foreldrene kan være en viktig støtte for deg når du sliter slik du forteller at du gjør i dag. Dersom du ikke vil snakke med dine foreldre, så kan du også skaffe deg hjelp ved å snakke med helsesøster, en lærer, rådgiver på skolen der du går. Alle disse er fagfolk som har som jobb å hjelpe barn og ungdom. Hvis du synes det er vanskelig å forklare situasjonen til de som skal hjelpe deg, så kan du begynne med å vise dem det du har skrevet her eller du kan skrive mer detaljert hvis du klarer det.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Ikke gi opp! Hopp i det og skaff deg hjelp. Du kommer til å få det bedre når du får hjelp. Jeg håper at du tar deg selv på alvor og snakker med enten dine foreldre eller meg helsesøster, en lærer eller rådgiver på skolen der du går. Jeg ønsker deg lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake